Hopp til innhold

Stærfamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Sturnidae»)
Stærfamilien
Stær, Sturnus vulgaris
Nomenklatur
Sturnidae
Rafinesque, 1815
Populærnavn
stærfamilien
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
OverfamilieMuscicapoidea
Økologi
Antall arter: 123
Habitat: variert, terrestrisk
Utbredelse: Den gamle verden og nordlige deler av Australasia
Inndelt i

Stærfamilien (Sturnidae) er en familie i gruppen sangfugler (Passeri). Familien inngår i overfamilien Muscicapoidea og består av 123 arter fordelt i 35 slekter, hvorav hele 19 er monotypiske. Artene er utbredt i Den gamle verden og det nordlige Australasia, og mange av artene er kjente for sine oppsiktsvekkende evner til å etterligne lyder, som kan omfatte alt fra dyre- og menneskelyder til mekaniske og elektroniske lyder. Bare stær (Sturnus vulgaris) hekker regulært i Norge, men både rosenstær (Pastor roseus) og mandsjuriastær (Agropsar sturninus) er funnet her.

Biologi

[rediger | rediger kilde]
Beostærene i slekten Gracula regnes for å være noen skikkelige «skravlebøtter» og formidable imitator, som kan herme lyder bedre enn de aller fleste
Masaistær er én av artene med ei slående praktfull fjærdrakt
(Lamprotornis hildebrandti)

Stærene er mellomstore spurvefugler (Passeriformes) som typisk bærer ei fjærdrakt som i hovedsak har sort, blåsort eller blågrå grunnfarge og er dekket av glinsende eller irriserende små flekker i hvitt og andre kontrastfarger. Blant noen eksotiske arter kan spesielt hannene ha ei praktfullt utfarget fjærdrakt, hode og/eller hodepryd. Vingene er middels lange og avspisset; stjerten kort til svært lang; kroppen middels til stor og sylindrisk oval; nebbet for det meste middels langt og slankt til butt og som regel svakt nedoverbøyd; de undere ekstremitetene er middels lange og føttene kraftfullt.[1]

Artene trives i mange ulike habitat, fra tørr savanne og krattland, til urbane strøk, og tempererte- og tropiske skoger. Dietten er høyst variert. Fuglene eter alt fra nektar og mange typer frukt, til insekter og små virveldyr, inkludert fugleegg og fisk. Noen få er dietære spesialister, men flertallet er ernæringsmessige opportunister.[1] På våre breddegrader har mange erfart at stæren stjeler av bærhøsten, kanskje spesielt om man har et bærende morelltre eller flere i hagen.

Stærer er hurtige flygere som typisk har en svært direkte (rett) flukt mellom to punkter. Utenfor hekketiden er fuglene svært sosiale og mange av artene danner enorme flokker (svermer) som opptrer synkront og kan være et fantastisk skue på himmelen. De enorme flokkene kan imidlertid plyndre bærbusker, frukttrær og åkrer på noen øyeblikk, så mange anser også fuglene som skadedyr. De aller fleste artene danner monogame par, selv om noen hanner kan praktisere polygami også. Blant de monogame artene finnes det også noen kooperative hekkere, spesielt blant fuglene som hekker på den tørre savannen i Afrika. Nesten alle artene er hullrugere, og ofte legges redet til gamle naturlige hulrom eller gamle hakkespetthuler i trær, men mange hekker også villig i fuglekasser.[1]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[1] Norske navn på grupper og arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[2][3]

Treliste

Kuriosa

[rediger | rediger kilde]

Selveste Wolfgang Amadeus Mozart hadde en tam stær han kjøpte den 27. mai 1784 og begravde tre år senere. Stær har som kjent to stemmebånd og kan synge tostemt med seg selv. Mozart nevner stæren som «Vogel Stahrl i ei notisbok han hadde. Mozarts stær hadde lært seg å synge en del av hovedtemaet i siste sats av hans pianokonsert nr. 17 i G-dur, KV 453, som den framførte da Mozart kom innom, til tross for at konserten nettopp var utgitt måneden før. Mozart kjøpte stæren, og i sin katalog noterte han kommentaren: «Das war schön». Noen autoriteter mener også at stæren kan ha påvirket Mozarts Ein musikalischer Spass, K 522, som han fullførte like etter stærens død.[4][5]

Den norske komponisten, trompetisten og performancekunstneren Rolf Wallin lot seg også inspirere av Mozart og stærens tostemte syngende kapasitet, i et bestillingsverk kalt «Das war schön», som ble urfremført i Musikverein i forbindelse med Wiener Mozartjahr 2006.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Starlings (Sturnidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.sturni1.01
  2. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  3. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  4. ^ Devin Johnston (2012) Murmurations. Orion Magazine, August 2009. Besøkt 2020-06-04
  5. ^ Lyanda Lynn Haupt (2017). Mozart's Starling. Hachette UK. s. 288. ISBN 9781472153043. 
  6. ^ Rolf Wallin (2006) Das war schön! Wise Music Classical. Besøkt 2020-06-04

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Stærfamilien&oldid=24671049»