Sykkeltyveri

Etterlatt forhjul: Kun forhjulet står igjen, mens resten av sykkelen er stjålet.

Sykkel uten forhjul: Det stjålne forhjulet ble sannsynligvis brukt til å stjele en annen sykkel som bare var låst med forhjulet.

Sykkeltyveri, noen ganger kalt sykkelraid, er tyveri av sykler eller sykkeldeler. Sykler er i dag blant de varene som er enklest å stjele i forhold til verdi og risiko, og gir høy omsetning for tyven. Det er anslått at problemet med sykkeltyveri vil øke de kommende årene i takt med at sykling blir mer populært. Sykkeltyveri er en viktig faktor som er med på å redusere utviklingen av sykling som transportmiddel, fordi mange vegrer seg for å investere i sykkel i frykt for tyveri, og dermed bruker sykkelen mindre. Dyre sykler er mest ettertraktet, men sykkeltyver tjener også betydelige penger ved å stjele mange billige sykler over tid. En canadisk studie fra 2015 viste at 76% av alle stjålne sykler hadde en nypris under under 500 canadiske dollar (ca. 3100 norske kroner).

Flere har vært vitner til tyver på sykkeltokt eller stoppet tyver som er i ferd med å stjele sykler, og det har blitt diskutert lokalpolitisk om det bør settes av midler til trygge sykkelparkeringer for pendlere.

Kriminalitet

Gjerningspersoner

Sykkeltyver kan grovt sett deles inn i to kategorier:

• Brukstyver (engelsk: Joyriders), for eksempel på vei hjem fra fest. Disse syklene kastes ofte i en grøftekant og blir funnet av en tilfeldig sivilperson som varsler politiet.
• Vinningstyver er kriminelle som stjeler sykler og sykkeldeler med hensikt å selge tyvgodset og tjene penger. Vinningstyver kan igjen deles inn i to kategorier:
  • Opportunister, som regel vanekriminelle med enkle verktøy som kan stjele hva som helst de kommer over.
  • Profesjonelle sykkeltyver som ofte er mer organiserte og fokuserer på dyre sykler for å tjene mer penger. De anser ofte på risikoen for å bli tatt som liten, og stjeler ofte på bestilling.

Det er anslått at mellom 80–90 prosent av alle sykkeltyverier i Norge er vinningsforbrytelser. Selve tyveriet straffes like hardt enten det er bruks- eller vinningstyveri.^{[trenger referanse]}

Kjøp og salg av stjålet gods

Kjøper eller selger man videre en brukt sykkel som man har skjønt eller burde ha skjønt var stjålet kan man straffes for heleri. I Norge er strafferamme for heleri på inntil to års fengsel, men kan også straffes med bøter.

Forfalskning av rammenummer

En del sykkeltyver fjerner eller endrer rammenummeret på stjålne sykler i håp om å ikke bli tatt, enten ved å endre hele eller deler av rammenummeret. Dette kan straffes som forfalskning. Det er dessuten i Norge forbudt å bruke en sykkel uten rammenummer på vei åpen for offentlig ferdsel.

Forebygging

Valg av parkeringsplass

Risikoen for sykkeltyveri er sterkt avhengig av hvor sykkelen parkeres eller lagres. Tidspunkt på døgnet og hvor lenge man parkerer spiller også en stor rolle.

Mange fraråder i det hele tatt å lagre sykler utendørs om natten, spesielt i mer tettbebygde områder.

På steder med mye sykkeltyveri kan også innebære betydelig risiko å la en godt låst sykkel stå parkert utendørs på dagtid. På noen steder med ekstremt mye sykkeltyveri kan det i verste fall kreves tilsyn med sekunders mellomrom.^{[trenger referanse]}

Sykkellås

En myk U-lås som har blitt klipt opp med boltkutter.

Boltkuttere med lengde mellom 0,5 til 1,5 m er et vanlig tyveriverktøy.

Korrekt bruk av gode sykkellåser er et viktigst verktøy for å unngå tyveri. Det fins mange forskjellige typer sykkellåser med varierende grad av sikkerhet. Alle sykkellåser kan åpnes av en tyv med riktig verktøy og nok tid. Tester av organisasjonen Cycling UK har vist sykkeltyver klarte å bryte opp selv de mest avanserte låsene på under 42 sekunder. Likevel vil en kraftig sykkellås gi god beskyttelse mot sykkeltyver som kun har enkle verktøy eller ikke verktøy i det hele tatt.

De tre vanligste typene sykkellåser er wirelås, U-lås (noen ganger kalt D-lås) og kjetting. Andre typer låser er hjullås (noen ganger kalt O-lås) og leddlås/foldelås. Alle typene fås i forskjellige sikkerhetsnivåer. De enkleste låsene (f.eks. tynne wirelåser) kan klippes med avbitertang som passer i lommen (ca. 10 cm lang). Mellomnivå-låser (f.eks. tykke wirelåser eller tynne, myke U-låser) kan klippes med boltkutter, men disse er større og vanskeligere for sykkeltyven å skjule. Noen wirelåser kan for eksempel ødelegges av boltkutter med 0,5 meter langt håndtak, mens en bedre lås kanskje behøver boltkutter med 1,5 meter lang arm for å bli ødelagt. De kraftigste låsene er som regel enten tykke kjettinglåser eller tykke U-låser, begge i herdet metall for å gjøre de vanskeligere å kutte. Selv de kraftigste U-låsene vil ikke motstå verktøy som vinkelsliper eller et stort moment forårsaket av en portabel jekk (hydraulisk eller mekanisk) eller lang momentarm (f.eks. et langt metallrør).

Ved å bruke to låser istedenfor en kan man oppnå enda høyere sikring. Det anbefales også å låse både for-, bakhjul og ramme, ikke bare en eller to av delene.

Det er også veldig viktig at objektet sykkelen låses til er festet ordentlig fast, og helst er like vanskelig å kutte gjennom som selve sykkellåsen. For eksempel er en del eldre sykkelstativer laget av trådjern i mykt stål, og som dermed kan klippes av mye lettere enn mange sykkellåser. «Sucker pole» er et engelsk uttrykk for et festepunkt som ved første øyekast fremstår som et sikkert sted å låse sykkelen, men som enkelt kan demonteres av en sykkeltyv. Dette kan for eksempel være et stativ til et midlertidig veiskilt som er festet med noen skruer som enkelt kan demonteres.

• 
  Enkel wirelås med kode.
• 
  En hjullås som hindrer bakhjulet i å trille.
• 
  U-lås festet gjennom ramme og forhjul.
• 
  Herdet kjetting og monoblokk-hengelås festet gjennom ramme og bakhjul.

Sikkerhetsrangering

Mange produsenter har egne systemer for sikkerhetsrangering av sine egne sykkellåser, som kan gjøre det vanskelig å sammenligne låser fra forskjellige produsenter. Eksempler fra noen godt kjente produsenter (med egen rangeringsskala i parentes):

• Abus (skala 1 til 15)
• Kryptonite (skala 1 til 10)
• OnGuard (skala 1 til 100)

Det fins også produsent-uavhengige organisasjoner som gjennomfører sikkerhetsrangeringer, ofte støttet av forsikringsbransjen. For eksempel har FG en godkjenningsordning for låser i Norge. I Europa er de mest kjente Sold Secure (skala gull, sølv eller bronse) og ART foundation (skala 1 til 5 stjerner).

At en lås er forsikringsgodkjent sikrer at den holder en viss kvalitet, men forsikringsselskaper gir som regel hverken billigere forsikring eller lavere egenandeler basert på hvilken lås man bruker. Dette på grunn av at det ofte kan være vanskelig å bevise at en forsikringsgodkjent lås faktisk ble brukt da sykkelen ble stjålet. Derimot er det noen sykkelregistre som tilbyr lavere avgift dersom man bruker FG-godkjent lås.^{[trenger referanse]}

Sykkeldeler som krever spesialverktøy

Sete og hjul kan utstyres med koblinger som krever eget spesialverktøy for å demonteres. Dette kan gjøre tyveri vanskeligere, og derfor gi en viss tyveribeskyttelse.

• 
  To «anti-tyveri» hurtigkoblinger til hjul, en seteklemme og et tilhørende spesialverktøy for montering og demontering.

Identifisering og gjenfinning av stjålne sykler

Sykkelregister

Et Bike Index-registreringskort (med QR kode) festet til et sykkelhjul.

Sykkelregistre har som formål, dersom sykkelen er registrert i sykkelregisteret, å gjøre det mulig å avdekke om en sykkel er stjålet og finne eieren av sykkelen slik at den kan returneres. Sykkelregistrering kan også være med på å hindre salg av stjålne sykler. Det kan være vanskelig å avdekke om en sykkel er stjålet dersom den ikke er registrert i sykkelregister eller meldt stjålet. Det fins forskjellige typer sykkelregistre som enten administreres av offentlige organer eller private selskap, hvor noen er gratis og andre koster penger. Et sykkelregister skal minimum inneholde rammenummer, men kan også inneholde detaljer som modell, farge og ekstrautstyr, spesielle kjennetegn osv. Politiet gjennomfører rutinemessig kontroll opp mot sykkelregistre, for eksempel i trafikkontroller eller ved funn av en mistenkelig sykkel. Privatpersoner kan også kontrollere rammenummer opp mot sykkelregistre dersom de for eksempel skal kjøpe en brukt sykkel eller finner en mistenkelig sykkel.

For å unngå kjøp av stjålne sykler (som straffes som heleri) anbefales det sterkt at alle som skal kjøpe brukt sykkel først sjekker rammenummer mot sykkelregistre, og deretter skriver kjøpskontrakt med selger. Dersom selgeren ikke vil oppgi rammenummer på forhånd kan det være et tegn på at sykkelen er stjålet. De fleste sykkelregistre vil detektere om en sykkel er registrert som stjålet selv om deler av rammenummeret er forfalsket.

Få hverken registrerer sykkelen sin i sykkelregister eller tar vare på rammenummeret, hvilket kan gjøre det vanskelig å registrere sykkelen når den først er stjålet. En studie i 2015 fra Montreal i Canada viste at bare 8,5 % av ofre for sykkeltyveri hadde registrert sykkelen sin, og av disse hadde 26,8 % ikke registrert rammenummeret.

Registrering i FG-godkjent sykkelregister koster penger, men kan gi billigere innbo- eller sykkelforsikring.^{[trenger referanse]} Per 2022 er det tre FG-godkjente sykkelregistre i Norge:

• NAF Sykkelregister
• Bikemember [1]
• Falck og Securmark Sykkelregister [2]

I NAF Sykkelregister kan man søke etter stjålne sykler, melde om funn og se tyveriutsatte områder i Norge.

Det finnes også gratis nettbaserte sykkelregistre, for eksempel:

• Bike Index er et gratis internasjonalt sykkelregister som hevder å være verdens mest brukte sykkelregister.[3]
• sykkelreg.no er et norsk, gratis sykkelregister.[4]

Sporing

Sykkelsporing er et verktøy som kan brukes for å finne igjen stjålne sykler, og finnes per 2018 fra en rekke produsenter. Sporingsenheten kan være basert på ulike teknologier, som for eksempel WiFi, Bluetooth (f.eks. Apple AirTag), NFC, eller mobilnettet, og kan festes skjult for eksempel inni setet, setepinnen, styret eller rammen. Brukeren kan dermed spore sykkelen i sanntid med mobiltelefon.

Noen av disse produktene har også sensorer som registrerer bevegelser i sykkelen, og dermed sender varsel til eierens mobil for å gi tidlig varsling om tyveri.

Se også

• Miljøvern
• Sykkelregister
• Sykkelstativ
• Liste over sykkelregistre
• Sykkelparkering

Eksterne lenker

• Sykkeltyveri.no av AISSM - Aksjonsgruppen Ikke Stjel Sykkelen Min!
• Så lett stjeles sykkelen din - NewswireNorge på YouTube
• How to lock your bike (properly!) - The Best Bike Lock
• How NOT to buy a stolen in four easy steps (PDF) - Bike Index