Tjøttagodset
 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Historikken fremlegges to ganger i to varianter |
| Tjøttagodset | |||
|---|---|---|---|
 Hovedbygningen drives i dag som overnattings- og serveringssted | |||
| Land |  Norge | ||
 Tjøttagodset 65°49′32″N 12°25′28″Ø | |||
Tjøttagodset eller Tjøtta Gård eller Det Brodtkorbske gods er et gods sør på øya Tjøtta i Alstahaug.
Øyvind Skaldespiller og deretter sønnen Hårek av Tjøtta regjerte her rundt år 1000. Det er mulig at det da ble bygget en privat kirke her.
Fra rundt år 1300 eide Erling Vidkunsson gården. I 1350 gikk den over til å bli kirkegods, underlagt Nidaros, og etter reformasjonen ble den en del av kongens eiendommer i Nord-Norge (krongods).
Fogden i Helgeland, Peter Jakobsson Falck og hans etterkommere drev gården fra 1632, og hadde også et jektebruk der. Ved salget av krongodset i 1666 kom gården i Joachim Irgens eie, men den ble i 1675 solgt videre til kjøpmann Lorentz Mortensen Angell i Trondheim. Gjennom ekteskapet mellom dennes datter Rebekka Lorentzen Angell (1681–1735) og Anders Dass, gikk gården over til Dass-familiens eie.
Etter 1730 forfalt gården på grunn av uår og uenigheter. Isach Jørgen Coldevin, eier av Dønnesgodset, overtok i 1761, men bare få år etter, i 1767, kjøpte sorenskriver Niels Gierbrandt Brodtkorb Tjøttagodset. Godset forble deretter i Brodtkorb familiens eie til utpå 1900-tallet. Først overtok Johan Brodtkorb (d.e.), så sønnen Nils Brodtkorb, og siden dennes sønn Johan Brodtkorb (d.y.), som drev gården fra 1870 til 1879. En tid deretter var Johan Brodtkorb (d.y..) bestyrer på «den praktiske kvindeskolen» på godset. Frem til 1900 vedlikeholdte skolen et større hageanlegg.
Ved Johan Brodtkorbs død i 1918 gikk gården konkurs. Siden 1930 har staten vært eier, med en stasjon for saueavl og planteforskning, og siden 1975 også en stasjon innen akvakultur.
I dag heter gården Bioforsk Tjøtta og er på rundt 6800 dekar. På gården finner man hovedlåna fra 1700-tallet, hovedbygningen fra 1870 og stabbur. Tjøtta kirke fremstår i tredje utgave. Et nytt driftstun ble tatt i bruk i 1996.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Dønnesgodset, av dr. philos Axel Coldevin, 1980
- Det Brodtkorbske godsarkiv[død lenke] finnes ved Universitetsbiblioteket i Trondheim, Gunnerusbiblioteket