Torgils Knutsson
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
| Torgils Knutsson | |||
|---|---|---|---|
 Statue av Torgils Knutsson i Viborg, Russland. | |||
| Født | 13. århundre Aranäs | ||
| Død | 1306[1] Stockholm | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete | |||
| Far | Knut[2] | ||
| Mor | N.N. Sigtryggsdotter[2] | ||
| Barn | Kristina Torgilsdotter[3] Margareta Tyrgilsdotter of Aranäs[2] | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Riddarholmskyrkan[4] | ||
Torgils Knutsson av Aranäs (også nevnt som Tyrgils eller Torkel), svensk riksråd og marskalk, død 1306 ved henrettelse, var sønn av en Knut som nedstammet fra en adelsfamilie i Vestgøtland og var slekt med folkungene, og som kongsætten hadde han da en løve i sitt våpenskjold. Hans mor var en navnløs datter av Sigtrygg Bengtsson (Boberg)). Torgils mormor var datter til Magnus Minnesköld i dennes første ekteskap og altså halvsøster til Birger jarl.
Han nevnes første gangen i 1283 og ble slått til ridder i 1289 av Magnus Ladulås. Han var Magnus Ladulås’ riksmarskalk og formynder for Birger Magnusson av Sverige i årene 1290–1298. Kong Magnus Ladulås ikkesvenske enke Helvig av Holstein hadde ikke tillit som regent.
Da Tavastland (det svenske området i Finland) ble angrepet av republikken Novgorod i 1292 ledet Torgils det tredje svenske korstoget mot Novgorod året etter og erobret deler av Karelen. Her bygde han festningen i Viborg hvor det senere vokste opp en by rundt. I 1300 ledet han et angrep mot Novgorod og ved elva Nevas utløp Ladoga grunnla han festningen Landskrona.
Han viste det samme anliggende for Sveriges innenrikspolitikk. I løpet av hans regime ble loven i Uppland etablert. Han handlet som Birger jarl hadde gjort i konflikten med kirken for å kunne forby presteskapets skattefritagelse. Geistlighetens misnøye ble åpenbar i 1303.
De gamle handelsavtalene med Lübeck ble etablert på nytt under den betingelse at byen ikke skaffet Novgorod våpen eller andre forsyninger.
I kampene mellom kong Birger Magnusson og hans brødre, hertugene Erik og Valdemar, sto Torgils trofast på kongens side. Torgils Knutsson samlet kong Birger og hans to brødre Erik og Valdemar hos seg på Aranäs den 30. april 1304. Der undertegnet de to hertugene et dokument med den ordlyden at de ikke skulle forbindelser til utlandet eller dukke ved hoffet om de ikke ble tilkalt. Det betydde at de sa seg enig i at de ikke ville arbeide imot kongen, eller skade ham, verken i Sverige eller i utlandet. Bitterheten over den påtvunget avtalen antas til å ha gitt opphavet til den såkalte Håtunaleken, det vil si konflikten mellom kongen og hans brødre.
Til tross for avtalen flyktet begge brødrene til utlandet og med støtte fra den norske kongen Håkon Magnusson angrep de Vestgøtaland. Torgils hjalp kongen med å erobre festningen i Nyköping som tilhørte hertug Erik og i Kolsäter i 1305. Han tvang deretter brødrene å signere en ny kontrakt hvor de lovte at de heller ikke skulle skade Torgils.
Da hertugene igjen gjorde opprør måtte Torgils komme til en forsoning med kirken og han ga ordre om et vedtak som gjeninnførte kirkens gamle rettigheter i 1305.
Til slutt ble Torgils rammet av sine fienders hevn. Hertugene klarte å vinne kongens tillit og etter sigende forgiftet hans oppfatning om sin marskalk. Den 6. desember 1305 kom kongen og brødrene hans til Torgils Knutssons eiendom i Lena i Vestgøtaland og på kongens ordre ble han arrestert og deretter ført til Stockholm i lenker. Han ble dømt til døden og ble halshugget i Stockholm i februar 1306. Han ble begravd ved det fransiskanske gråbrødreklosteret (Riddarholmskyrkan).
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]Torgils Knutsson mektige personlighet og hans tragisk slutt har blitt emne for litteraturen i B. v. Beskows tragedie Torkel Knutsson. En statue av ham ble reist i 1908 på Rådhustorget i Stockholm.
Ekteskap og barn
[rediger | rediger kilde]Torgils Knutsson ble gift første gangen med en ukjent kvinne som fødte ham datteren Kristina. I sitt andre ekteskap var han gift med en Birgitta som vi ikke kjenner slekten til. Han giftet seg for tredje gang i 1303 med grevinne Hedvig von Ravensberg.
Barn:
- Margareta Torgilsdatter, død 1319, gift med Knut Folkesson
- Kristina Torgilsdatter, gift 1302–1305 med Valdemar Magnusson, ekteskapet ble oppløst kun tre dager etter at hennes far Torgils ble arrestert, formelt på grunn av «åndelig slektskap» ved at de ble ansett for være dåpssøsken ettersom Torgils hadde ført Valdemar til dåpen. Valdemar giftet seg deretter med Ingeborg Eiriksdatter, datter av kong Eirik Magnusson av Norge. Broren Erik ble også norsk gift med prinsesse Ingeborg Håkonsdatter, datter av Håkon Magnusson.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00473694, oppført som Tyrgils Knutsson[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Riddarholmskyrkan - inventories and graves, side(r) 653, besøkt 4. mars 2019, «Gravsten nr 5. Av Tyrgils Knutssons gravsten finnas tvenne sinsemellan något skiljaktiga avbildningar från 1600-talet, den ena i Palmskiöldska saml. nr 262, s. 779, i U. B. (fig. 519), den andra i K. B. i ett samlingsband av teckningar, som tillhört antikvitetskollegiet och har sign. F 14 b (fig. 518).»[Hentet fra Wikidata]