Tornister
Tornister en firkantet ransel som særlig ble brukt som matsekk av fotsoldater på 1800- og 1900-tallet. Dette var små, vanligvis halvstive ryggsekker laget av lær eller tekstil, gjerne spent over en rektangulær ramme av tre, utstyrt med to skulderreimer og ofte også med ekstra reimer til å spenne fast forskjellig utstyr med. Tornister er særlig en tysk og dansk betegnelse for militær ransel,[1] på dansk også i formen tornyster.[2] Firkantede ryggsekker ble imidlertid ikke bare båret av soldater. I Norge, Sverige og Finland var neverkonter en utbredt variant. Tornistrene ble også modell for avstivede, kasseformede skoleransler med klaffelokk. I dag er de historiske tornistrene erstattet av andre typer ryggsekker og militær oppakning i praktisk design og moderne materialer.
Historikk, bruk, varianter og ordbakgrunn
[rediger | rediger kilde]
 Tornistrene var skrepper særlig beregnet til å oppbevare proviant, feltflasker, bestikk og personlige småting, men også til å feste felttepper, kar, kopper og annen utrustning til. Etter at bruken av leiesoldater ble sjeldnere utover på 1600-tallet, ble de europeiske hærene mer velorganiserte med behov for standardisert utrustning for utmarsjer og feltslag. Tornistrene utviklet seg således sammen med annet feltutstyr for infanteristene på 1700-tallet. De ble særlig vanlig under Napoleonskrigene, og ble beholdt som ulike typer lette, militære ryggsekker opp til moderne tid. Selvet ordet er lånt direkte fra tysk Tornister som kommer fra tsjekkisk tanystra fra middelalderlatin canistrum, «brødkurv», fra gresk kánistron omdannet av tágistron som betyr «havresekk». Betegnelsen kan også brukes «skreppe» eller «matpose» på norsk. På dansk er formen gjerne tornyster og liknende varianter.[2] Det engelske navnet er pack eller haversack, en betegnelse som særlig brukes om lette ryggsekker, breie tasker og skuldervesker med én skulderreim, eller avtagbare doble reimer, som også kan festes i uniformsbeltene. Disse ble som navnet antyder, opprinnelig laget for å frakte fôr til hester eller brød. Som annen militær bæreutrustning var disse lenge laget av khaki med belter og reimer av web og lær. I 1940 kom Adolf Hitlers politiske kampskrift Mein Kampf i en hendig Tornister-Ausgabe, «tornister-utgave», solgt som gave til soldater i felten. «Å ha marskalkstaven i sitt tornister» betyr at en menig soldat har sjansen til å rykke opp helt til topps.[1] |
-
Gardesoldater fra Den keiserlige russiske hær på 1850-tallet utstyrt med tornister-ransler. Den sylinderformede uniformslua kalles sjako og er pyntet med en overdrevent høy pompong. -
«Moderne tyrkisk soldat» fra Det osmanske rike under første verdenskrig, som var en del av Sentralmaktene, med militær utrustning delvis etter tysk modell, deriblant feltoppakning med tornister. Den tradisjonelle fezen er erstattet med tropehjelm og leggene er viklet i puttiser. -
SS-soldater med tornister og «tyskerhjelmer» under Hitlers appell til nazistpartiets paramilitære tropper under rikspartisamlingen 1935.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Se også
[rediger | rediger kilde]- Neverkont, ransel av never
- Kartusj, bandolær med ammunisjonstaske
- Ransel, ryggsekk
- Knytte, bylt i form av et sammenrullet tørkle festet til en kjepp, med mat og annet (typisk for amerikanske landstrykere)
- Skreppe, sekk, veske, taske
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Tornisters – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
