Trondhjem biologiske stasjon
| Trondhjem biologiske stasjon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Bynesveien 46 | ||
| Land | Norge | ||
| Sted | Trondheim | ||
| Kart | |||
 Trondhjem biologiske stasjon 63°26′29″N 10°20′52″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted | ||
Trondhjem biologiske stasjon (TBS) er en marinbiologisk forskningsstasjon nord for Ilsvika i Trondheim som forsker på hav og sjø, fisk og kystfauna. Stasjonen ble åpnet som en selvstendig stiftelse i 1900 og var den tredje biologiske stasjonen i Norge. Stasjonen har siden 2001 vært underlagt Institutt for biologi ved NTNU.
Historie
[rediger | rediger kilde]Vedtak om å opprette en biologisk stasjon i Trondheim kom under et fiskerimøte i Kristiansund i februar 1891. Formålet med en slik stasjon var at det skulle tilknyttes arbeider i praktisk-vitenskapelig retning for å fremme fiskeri i Trøndelag- og Romsdaldistriktet.[1] Flere prominente borgere i Trondheim støttet forslaget og det ble sendt inn en søknad til Trondhjems Brændevinssamlag om et økonomisk bidrag. Etter å ha fått tilsagn på søknaden ble det i september 1891 nedsatt en plankomité for å gjennomføre prosjektet, hvor blant annet Vilhelm Storm var en av medlemmene. Flere lokaliteter langs havnen i byen ble vurdert, hvor tollvakthusene ved Skansevollene var komiteens førstevalg frem til Forsvarsdepartementet avslo dette alternativet.[2]
Komiteen fikk deretter to tilbud om tomter i henholdsvis Vikhammer og ved Heggdalen nord for Ilsvika. Komiteen valgte i november 1894 å kjøpe ut sistnevnte eiendom på 136 dekar for 12 000 kroner. Flere lån fra borgere i byen og en større bevilgning fra Trondhjems Brændevinssamlag på 64 000 kroner gjorde at byggingen kunne komme igang.[3] Det ble oppført en laboratoriebygning, et akvarieanlegg, pumpeanlegg for både ferskvann og sjøvann, et kaianlegg, et vanntårn og to utebasseng og en arbeiderbolig. Anlegget ble innviet ved Bynesveien 46 og Trondhjem biologiske stasjon ble formelt etablert den 3. juli 1900. Stasjonen var fra grunnleggelsen av en selvstendig stiftelse underlagt Undervisningsdepartementet med eget budsjett.
Første bestyrer ved Trondhjem biologiske stasjon var marinbiolog Knut Dahl, som ble etterfulgt av Gustaf Swenander fra 1902.[4] Fra 1906 og frem til sin død i 1931 var marinbiolog Ole Nordgaard bestyrer for stasjonen. Under Nordgaards ledelse ble det i 1908 etablert et klekkeri for utsetting av rødspette ved stasjonen. Mellom 1908 og 1965 ble det årlig satt ut millioner av yngel i Trondheimsfjorden og enkelte år over 100 millioner.[5][6] Etter Nordgaard tok Carl Fredrik Lindemann Dons over som bestyrer. I 1952 ble stasjonens drift innlemmet som en avdeling under Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og Vitenskapsmuseet.[7] I 1980 ble det eldre kaianlegget i tre erstattet av en betongkai og i perioden 1986–1990 ble det oppført to nybygg som erstatning for eldre bygg.[8] I 2001 ble stasjonen underlagt Institutt for biologi ved NTNU.
Akvariet
[rediger | rediger kilde]Stasjonen ble etablert med eget akvarium, som i praksis bestod av ti akvarier av ulik størrelse i en hall på 70 m². Akvariet var tenkt å være et bindeledd mellom publikum og den vitenskapelige forskningen ved stasjonen, samt at det ved moderate besøkstall ville gi en viss inntekt til forskningsstasjonen. Akvariet bestod av et sjøroseakvarium, et steinbitakvarium, et torskefiskakvarium og et flyndrefiskakvarium. De øvrige akvariene ble fylt med ulike snegler, muslinger, sjøstjerner, sekkdyr og mindre fiskearter som tangsprell, leppefisker, rognkjeks og ål. Akvariene ble fôret med fersk sild, samt med dyreplankton som ble tilført gjennom sjøvann fra 30 meters dybde i fjorden utenfor stasjonen.
Anlegget ble godt besøkt etter åpningen og akvariet ble brukt til undervisningsformål for skoleklasser fra flere fylker i Midt-Norge. Akvariet hadde mellom 10–15 000 besøkende årlig. I 1978 ble det vedtatt å stenge akvariet på grunn av manglende investeringer for vedlikehold og modernisering.[9]
Forskningsfartøy
[rediger | rediger kilde]Sluppen «Delphin» ble i 1900 innkjøpt som forskningsfartøy fra DKNVS etter å ha vært eid av forretningsmannen Marentius Thams frem til 1898. Denne båten ble funnet for upraktisk og umoderne, slik at den allerede i 1903 ble erstattet av kutteren «Bios». I februar 1918 forliste «Bios» utenfor Hylla ved Røra og man gikk igang med å finne en erstatning. Hans Ramm Mørch, som var professor i skipsbygging ved NTH, ble hentet inn til å tegne en ny motorkutter.[10] I 1920 fikk stasjonen tilført forskningsfartøyet MK «Gunnerus» som erstatning for «Bios».[11]
MK «Gunnerus» ble beslaglagt av den tyske marine under andre verdenskrig og benyttet som vaktbåt.[12] Etter krigen var denne i så dårlig forfatning at den ikke lenger egnet seg som forskningsskip og den ble deretter solgt til stortingsmannen Kristian Ramsvik. MS «Herman Friele» fra Biologisk stasjon ved Universitetet i Bergen ble da lånt inn som nødløsning frem til nytt skip var på plass. Først i 1962 ble MK «Gunnerus» erstattet som forskningsfartøy av FF «Harry Borthen», og dette skipet var vesentlig finansiert av Norges forskningsråd. Skipet ble oppkalt etter skipsreder Harry Borthen, som i 1959 opprettet et legat for marinbiologisk forskning i Trondheimsfjorden.[13] FF «Harry Borthen» ble i sin tur erstattet av FF «Gunnerus» i 2006.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Sakshaug, Egil og Sneli, Jon-Arne (2000). s. 298
- ^ Sakshaug, Egil og Sneli, Jon-Arne (2000). s. 316
- ^ Sakshaug, Egil og Sneli, Jon-Arne (2000). s. 317
- ^ Midbøe, Hans (1960). Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs historie 1760-1960. Trondheim: DKNVS. s. 98–99.
- ^ Sakshaug, Egil og Sneli, Jon-Arne (2000). s. 128
- ^ Bratberg, Terje (2008). s. 570
- ^ Hjelm-Hansen, Paul (2000). Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs stiftelse. Trondheim: DKNVS. s. 9. ISBN 8247150212.
- ^ Sakshaug, Egil og Sneli, Jon-Arne (2000). s. 318
- ^ Sakshaug, Egil og Sneli, Jon-Arne (2000). s. 317
- ^ Midbøe, Hans (1960). Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs historie 1760-1960. Trondheim: DKNVS. s. 100.
- ^ Sakshaug, Egil og Sneli, Jon-Arne (2000). s. 312
- ^ Sakshaug, Egil og Sneli, Jon-Arne (2000). s. 313
- ^ Sakshaug, Egil og Sneli, Jon-Arne (2000). s. 314
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 570–571. ISBN 978-82-573-1762-1.
- Sakshaug, Egil og Sneli, Jon-Arne, red. (2000). Trondheimsfjorden. Trondheim: Tapir Forlag. ISBN 8251915481.
- Sneli, Jon-Arne (2002). «Til opplysning, nummer 7: Trondhjem biologiske stasjon - hundre år i Trondheimsfjordens tjeneste» (PDF) (på norsk). Universitetsbiblioteket i Trondheim. ISBN 82-7113-087-0.