Hopp til innhold

Den Norske Turistforening

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Turistforeningen»)
Den Norske Turistforening
Org.formForening/lag/innretning
Org.nummer979469241
Stiftet1868[1] (Sarabråten)
LandNorge
HovedkontorOslo
MedlemskapEuropean Ramblers Association
UtmerkelserDen norske friluftslivprisen (2001)
Adm.dir.Dag Terje Klarp Solvang
Antall medlemmercirka; cirka 320 432[2] (2023)
Nettsteddnt.no (nb)
dnt.no (en)
Kristin Krohn Devold var generalsekretær i Den Norske Turistforening fra 2006 til 2013
Turistforeningen merker et stort løypenett med røde T-er malt på varder og trestammer.

Den Norske Turistforening (DNT) er Norges største friluftsorganisasjon. Foreningen ble stiftet 21. januar 1868[3] etter initiativ fra konsul Thomas Johannessen Heftye og kaptein Hans Hagerup Krag. I begynnelsen ble foreningen ledet av Heftye (formann) og Krag, samt oberst Fredrik Næser, professor Halvor Rasch, og assessor W. Erichsen.[4] Foreningens formål var «at lette og udvikle Turistlivet her i Landet».[5] Den første medlemsforeningen ble Oslo og omland (1868). I 2023 hadde foreningen over 320 000 medlemmer.[6] DNT som organisasjon hverken eier eller driver noen turisthytte i Norge og arrangerer heller ingen turer eller kurs, denne aktiviteten er med få unntak tillagt medlemsforeningene.

I 2018 ble Per Hanasand ny styreleder for DNT.[7] Hanasand overtok vervet etter Berit Kjøll.[8] Dag Terje Klarp Solvang er generalsekretær fra 1. oktober 2018.[9]

Historie

[rediger | rediger kilde]

DNT var opprinnelig en av flere turistforeninger i Norge. Etter at DNT var stiftet i 1868 ble det også satt i gang flere lokale turistforeninger uten noe formelt samarbeid med DNT.[10] DNT var den store, dominerende foreningen og fikk statsstøtte for støttetiltak i regi av de andre foreningene. DNT inngikk fra 1927 «gjensidighetsavtaler» (gjensidige medlemsrettigheter på hyttene) med større foreninger som Trondhjems Turistforening,[11] og etterhvert samarbeidsavtaler med mindre foreninger blant annet Ålesund-Sunnmøre Turistforening. Medlemmer av foreninger med gjensidighetsavtaler hadde likevel ikke rettigheter på hyttene til foreninger med samarbeidsavtaler.[11]

Fra 1948 ble det holdt felles landsmøte og i 1979 ble Norske Turistforeningers Forbund (NTF) stiftet blant annet på bakgrunn av krav fra myndighetene om en landsforening for å oppnå statstilskudd. NTF hadde et sekretariat på 3 personer i samme lokaler som DNT. Ved sammenslåing med Norske Turistforeningers Forbund 1. juli 1988 ble DNT en landsforening.[12] I Trøndelag var det merkbar motstand mot den nye organiseringen og Trondhjems turistforening var den siste som vedtok å melde seg inn.[11]

I 1985 hadde Oslo og Omegn Turistforening 1500 medlemmer og DNT hadde 35 000 i samme geografiske område. I 1995 var det 72 000 direktemedlemmer i DNT (de fleste i Oslo og Akershus, men også vel 10 000 i utlandet), og 110 000 medlemmer i enkeltforeningene. I 1998 ble DNT omgjort til et rent forbund uten individuelle medlemmer og uten drift av hytter og rutenett.[10] De tidligere direkte medlemmene i DNT ble i 1988 overført til nærmeste lokallag, de fleste til Oslo og Omegn Turistforening.[11][13]

Turisthytter

[rediger | rediger kilde]
Det særpregede gårdshuset på Fuglesteg ble restaurert og disponeres av Luster turlag.

Medlemsforeningene eier i 2014 mer enn 500 turisthytter over det meste av landet. I tilknytning til disse vedlikeholder medlemsforeningene og hyttebestyrerne et stort nettverk av merkede stier mellom og rundt hyttene. Sommerstiene utgjør tilsammen om lag 20 000 kilometer, og vinterstid vedlikeholdes rundt 7 000 kilometer med "kvisteløyper".

Første hytte var Krokan turisthytte på Rjukan (1868), etterfulgt av Tvindehaugen (1870), Memurubu og Gjendebu (1872).

Turistforeningen opprettet tidlig en ordning med patentførere for å lede turister gjennom vanskelige områder blant annet i Jotunheimen og Jostedalsbreen.

DNT-nøkkel

[rediger | rediger kilde]

DNT-nøkkel er en standard nøkkel til turistforeningshytter eid eller drevet av medlemsorganisasjoner av Den Norske Turistforening. Mange av de selv- og ubetjente hyttene i Norge er låst, dette gjelder særlig hytter som ligger lett tilgjengelig for allmennheten.

Nøkkelen er forbeholdt medlemmer i turistforeningen og kan skaffes (mot kr 100[14]) hos de lokale foreningene, på betjente hytter og hos noen av DNTs representanter.

Spesialiseringer

[rediger | rediger kilde]

Barnas Turlag ble etablert i 1999 for barn opp til 12 år. Ungdom fra 13 år til og med 26 år organiseres under «DNT ung». I tillegg finnes gruppen «DNT fjellsport» som hovedsakelig driver med fjellklatring og brevandring. Et samarbeid med skolene gjøres gjennom tiltaket «DNT i skolen». Foreningene arrangerer årlig flere tusen turer og kurs både i Norge og utenlands. Sammen med magasinet Fri Flyt arrangerer DNT den årlige Fjellfilmfestivalen.

Medlemsforeninger

[rediger | rediger kilde]
DNTs lokaler i Oslo sentrum

Utdypende artikkel: Den Norske Turistforenings medlemsforeninger

DNT ble på slutten av 1980-tallet omorganisert til en overbygning for medlemsforeninger rundt i landet. Denne prosessen var ikke helt smertefri, i og med at de fem «samarbeidsavtaleforeningene» (Drammen og Oplands TF (nå DNT Drammen og Omegn), Kristiansand og Opplands TF, Kristiansund og Nordmøre TF, Trondhjems TF og Stavanger TF) var selvstendige organisasjoner sidestilt med «gamle DNT» (samarbeidsavtalen sikret gjensidige medlemsrettigheter), mens de øvrige foreningene var underlagt DNT.

I dag er DNT en landsforening som i hovedsak beskjeftiger seg med saker som er felles for foreningene, mens medlemsforeningene tar seg av praktisk drift i sine respektive områder. Den klart største medlemsforeningen er DNT Oslo og omegn, som overtok hytte- og rutenettet til «gamle DNT». DNT merker løypene med røde T-er på varder og trestammer.

Formenn

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ NRK, Knut-Øyvind Hagen, Jorun Vang, «DNT er 150 år», utgitt 21. januar 2018, besøkt 26. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18034290/dnt-med-rekordmange-medlemmer?publisherId=17847956&lang=no.
  3. ^ DNT 1968, s. 29.
  4. ^ DNT 1968, s. 30.
  5. ^ DNT 1968, s. 37.
  6. ^ «DNT med rekordmange medlemmer | Den Norske Turistforening». kommunikasjon.ntb.no (på norsk). Besøkt 18. august 2024. «Ved årets slutt har Den Norske Turistforening (DNT) 320 432 medlemmer.» 
  7. ^ «Tillitsvalgte i DNT - Den Norske Turistforening». www.dnt.no. Besøkt 19. mai 2021. 
  8. ^ «Ny toppsjef i DNT - Den Norske Turistforening». www.dnt.no. 9. juni 2018. Arkivert fra originalen 19. mai 2021. Besøkt 19. mai 2021. «Etter seks år som styreleder i DNT, takket Berit Kjøll i dag for seg. Nå tar Per Hanasand fra Stavanger Turistforening over vervet. | Hanasand kommer fra Stavanger Turistforening, som er den tredje største medlemsforeningen i DNT med 27.000 medlemmer. Her har han sittet i styret i 18 år, de siste ti årene som leder.» 
  9. ^ «Mannen med sju gir - Den Norske Turistforening». www.dnt.no. 11. desember 2018. Arkivert fra originalen 19. mai 2021. Besøkt 19. mai 2021. «Han har vært kokk, reklamemann, befal, markedssjef, hyttevert og budeie. Nå er Dag Terje Klarp Solvang klar for DNT.» 
  10. ^ a b Innstilling fra DNTs organisasjonsutvalg. Oslo: Den norske turistforening. 1996. 
  11. ^ a b c d Christiansen, Per (2011). Den lange turen. 125 år 1887-2012. Trondhjems turistforening. ISBN 978-82-91433-17-2. 
  12. ^ «Ønsker mer tippemidler til friluftslivet». NTB. 19. juni 1988. 
  13. ^ Husby, Egil (1988). Kristiansund og Nordmøre turistforening 1888-1988. 100 år i fjellet. Kristiansund: Turistforeningen. 
  14. ^ «DNT-nøkkel». DNTbutikken (på norsk). Besøkt 18. august 2024. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Huitfeldt, Henrik J. S. (1986). Hundre år i fjellet : DNT 1868-1968. DNT. ISSN 0801-5481.  [Redigert av Ragnar Frislid. Bokkomité: Henrik J.S. Huitfeldt (formann), C.C. Grøndahl, Tryggve Strøm og Per Thomsen.]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Den_Norske_Turistforening&oldid=24626629»