Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.
USS «Nautilus»
USS «Nautilus» etter sin pensjonering, på vei til sin endelig opplagsplass 8. mai 2002, etter å ha blitt preservert av Electric Boat Corporation.
USS «Nautilus» (SSN-571) var en ubåt i den amerikanske marinen som ble satt i tjeneste 30. september 1954.
Hun var verdens første operasjonelle atomdrevne ubåt, og den aller første ubåt som passerte neddykket under Nordpolen3. august1958.
USS «Nautilus», som hadde samme navn som ubåten i Jules Vernes roman En verdensomseiling under havet og flere tidligere fartøy i den amerikanske marinen, ble bestilt i 1951 og sjøsatt i 1954. På grunn av at hun var drevet med atomkraft kunne USS «Nautilus» være neddykket mye lenger enn noen diesel-elektrisk ubåt, og hun brøt en rekke rekorder i løpet av sine første år i tjeneste.
Ubåten ble tatt ut av tjeneste i 1980 og ble utnevnt som National Historic Landmark i 1982. Hun er nå bevart som marinemuseum i Groton, Connecticut, og besøkt av omtrent 250 000 personer hvert år.
I juli 1951 autoriserte Kongressen byggingen av en atomdrevet ubåt for den amerikanske marinen. Byggingen ble planlagt og personlig overvåket av AdmiralHyman G. Rickover. Den 12. desember 1951 kunngjorde marinedepartementet at ubåten ville få navnet USS «Nautilus».
USS «Nautilus» under sine innledende prøver 20. januar 1955AdmiralHyman G. Rickover inspiserer USS «Nautilus»
Etter å ha blitt overtatt av marinen, forble USS «Nautilus» ved kai for videre monteringsarbeider og tester. Kl 11.00 den 17. januar 1955 dro hun så til sjøs for første gang, og sendte den historiske meldingen: «Underway on nuclear power.» Den 10. mai la hun kursen sørover for en prøvetur; hun seilte neddykket distansen 2 100 km (1 100 nautiske mil) fra New London til San Juan på Puerto Rico og dekket 2 223 km (1 200 nmi) på mindre enn 90 timer. På den tiden var dette den lengste neddykkede reisen noensinne gjort av en ubåt, og i den høyeste fart (for minst en time) noensinne.
Fra 1955 til 1957 fortsatte USS «Nautilus» å bli brukt for å undersøke effektene av økte hastigheter og perioder i neddykket tilstand. Forbedringene gjorde at fremgangen i anti-ubåtkrigføring oppnådd under 2. verdenskrig nesten ble utdatert. Radar og anti-ubåt-fly, som hadde vist seg effektive i å bekjempe fiendtlige ubåter under krigen, viste seg å være ineffektive mot en farkost som kunne forflytte seg raskt vekk fra et område, endre dybde raskt og som kunne forbli neddykket i svært lange perioder.
Den 4. februar 1957 logget USS «Nautilus» sin 60 000'ende nautiske mil (111 120 km), og oppnådde dermed samme distansen som ubåten «Nautilus» beskrevet i Jules Vernes roman En verdensomseiling under havet. I mai forflyttet hun seg til stillehavskysten for å delta i en flåteøvelse, operasjon «Home Run».
USS «Nautilus» returnerte til New London 21. juli og la den 19. august ut på sin første tokt som ville bringe henne under den arktiske polarisen. Etter det reiste hun videre til det østlige Atlanterhavet. Her deltok hun i en NATO-øvelse og besøkte forskjellige britiske og franske havner, der hun ble inspisert av forsvarspersonell fra disse landene. Hun returnerte tilbake til New London 28. oktober, der hun gjennomgikk vedlikehold, for så å returnere til vanlige kystoperasjoner fram til våren.
25. april 1958 seilte hun igjen langs vestkysten av USA, denne gangen kommandert av Commander William Anderson. Hun besøkte San Diego, San Francisco og Seattle, hvor hun begynte sin historiske reise under Nordpolen, Operasjon Sunshine. Hun forlot Seattle 9. juni og ti dager senere kom hun til Tsjuktsjerhavet, men måtte snu på grunn av dyptliggende is i de grunne områdene der. Den 28. juni ankom hun Pearl Harbor for å vente på bedre forhold. Den 23. juli var venteperioden over, og hun satte kursen nordover. Hun dykket ned i Barrow Sea Valley den 1. august og den 3. august, klokken 23.15 (EDST) ble hun det første skip (neddykket eller overflate) som nådde den geografiske Nordpolen. Fra Nordpolen fortsatte hun videre og etter 96 timer og 2 945 km (1 590 nmi) under isen, gikk hun opp til overflaten nordøst av Grønland, etter å ha gjennomført den første suksessfulle neddykkede reisen under Nordpolen. De tekniske detaljene på ferden ble planlagt av vitenskapsfolk fra Naval Electronics Laboratory, inklusive Dr. Waldo Lyon som var med USS «Nautilus» som sjefs-forsker og islos.
Navigasjon under den arktiske isen var vanskelig. Når en passerte 85 grader nord, ble både magnetiske kompass og normale gyrokompass unøyaktige. Et spesielt gyrokompass bygd av Sperry Rand ble installert like før reisen tok til. Det var en fare for at ubåten ville miste retningen under isen og at mannskapet måtte spille «rullett med lengdegradene». Commander Anderson hadde tenkt å bruke torpedoer for å sprenge et hull i isen, hvis ubåten måtte gå til overflaten.
Den vanskeligste delen av reisen var Beringstredet. Isen rakk så dypt ned som 18 m under havoverflaten. Under det første forsøket på å passere der, var det ikke nok plass til at ubåten kunne passere mellom isen og bunnen. Under det andre forsøket som lyktes, passerte ubåten gjennom en kjent kanal nær kysten av Alaska (dette var ikke førstevalget gjennom Beringstredet da ubåten ville unngå å bli oppdaget).
Reisen under isen var en viktig moralsk støtte til amerikanerne, da Sovjetunionen nylig hadde skutt opp satellitten Sputnik, men de hadde ingen atomdreven ubåt. Under en tale som fortalte om reisen til USS «Nautilus», sa presidenten at en dag kunne atomdrevne frakte-ubåter bruke denne ruten for handel.[1]
USS «Nautilus» fortsatte fra Grønland til Isle of Portland i England, og fikk der Presidential Unit Citation, den første utdelt i fredstid, fra den amerikanske ambassadøren J H Whitney. Hun fortsatte så vestover tilbake til New London 29. oktober. Resten av året opererte hun ut fra hjemmehavnen i New London.
Etter marineøvelser tidlig i 1959, gikk USS «Nautilus» til Portsmouth Naval Shipyard i Kittery, Maine, der hun fikk sin første komplette overhaling fra den 28. mai 1959 til 15. august 1960. Oppgraderingen ble fulgt av ny trening og den 24. oktober forlot hun New London for sin første utplassering i USAs 6. flåte i Middelhavet. Hun returnerte til hjemmehavnen først 16. desember 1960.
USS «Nautilus» opererte i Atlanterhavet, og gjennomførte tester for forbedring av anti-ubåt-våpen, deltok i NATO-øvelser, og deltok høsten 1962 i marineblokaden av Cuba, før hun reiste østover for et to måneder langt opphold i Middelhavet i august 1963. Etter å ha returnert, deltok hun i flere marineøvelser, før hun gikk i dokk ved Portsmouth Naval Shipyard for sin andre større overhaling 17. januar 1964.
2. mai 1966, returnerte USS «Nautilus» til sin hjemhavn for å fortsette operasjoner i Atlanterhavsflåten, og logget i løpet av våren sin 300 000ende mile (555 600 km). I det neste 1 og et kvart år gjennomførte hun spesielle operasjoner for ComSubLant. I august 1967 returnerte båten til Portsmouth Naval Shipyard for en ny periode med vedlikehold og overhaling. Hun returnerte til New London i desember 1968.
For outstanding achievement in completing the first voyage in history across the top of the world, by cruising under the Arctic ice cap from the Bering Strait to the Greenland Sea.
During the period 22 July 1958 to 5 August 1958, U.S.S. NAUTILUS, the world's first atomic powered ship, added to her list of historic achievements by crossing the Arctic Ocean from the Bering Sea to the Greenland Sea, passing submerged beneath the geographic North Pole. This voyage opens the possibility of a new commercial seaway, a Northwest Passage, between the major oceans of the world. Nuclear powered cargo submarines may, in the future, use this route to the advantage of world trade.
The skill, professional competency and courage of the officers and crew of NAUTILUS were in keeping with the highest traditions of the Armed Forces of the United States and the pioneering spirit which has always characterized our country.[2]
For å markere den første neddykkede ferd under Nordpolen, kunne alle som var mannskap ombord på USS «Nautilus» under reisen, bruke en Presidential Unit Citation båndstripe med et spesielt merke i form av en forgylt N (se bilde over sitat).[3]
USS «Nautilus» til kai ved Mare Island 14. mai 1985USS «Nautilus» der hun ligger i dag som museum
USS «Nautilus» ble utnevnt som et National Historic Landmark av det amerikanske innenriksdepartementet 20. mai1982.[4][5][6]
Hun fikk tittelen som det offisielle skipet til staten Connecticut i 1983.[7] Etter en omfattende oppussing ved Mare Island Naval Shipyard, ble Nautilus tauet tilbake til Groton, Connecticut, der hun ankom 6. juli 1985. 11. april 1986 ble hun åpnet for publikum som en del av Submarine Force Library and Museum.
«Nautilus» er nå et museum for ubåt-historie, etter å ha gjennomgått en fem måneder lang bevaringsoperasjon i 2002, ved Electric Boat til en kostnad av omtrent $4.7 millioner. Det historiske skipet «Nautilus» tiltrekker seg nå ca. 250 000 besøkende hvert år til sin kaiplass ved Navy Submarine Force Museum and Library i Groton.
«Nautilus» feiret sitt 50-årsjubileum 30. september2004 med en seremoni som inkluderte en tale fra Vice Admiral Eugene P Wilkinson, den første sjefen for «Nautilus», og en utnevnelse av skipet som en National Nuclear Landmark.
Besøkende kan gå igjennom ubåten, med ledelse fra et automatisk tur-system.
^Anderson, William R. (1989) [1959]. Nautilus 90 North. McGraw-Hill. ISBN0830-64005-3.
^«Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. februar 2009. Besøkt 20. desember 2007.Citation – Presidential Unit Citation for making the first submerged voyage under the North Pole.
^[1]AMTRAC.ORG – Navy Presidential Unit Citation Page.
