Hopp til innhold

Unite the Right rally

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Høyreekstreme demonstranter som bærer Gadsden flagg, sørstatsflagg og hakekors, i opptrappingen til selve protestmarsjen.

Unite the Right rally (også kjent som Charlottesville rally) var en demonstrasjon som fant sted den 11. og 12. august 2017 i Charlottesville i Virginia i USA. Demonstrasjonen ble organisert av diverse høyreekstreme grupperinger, som motsatte seg fjerningen av en statue av sørstatsgeneralen Robert E. Lee fra byens sentrum.[1] Blant demonstrantene fantes det flere typer høyreekstreme, blant dem hvit makt-forkjempere, nasjonalister, nynazister, sørstats-tilhengere, Ku Klux Klan-medlemmer, samt uavhengige paramilitære.[2]

Arrangementet fikk stor oppmerksomhet, spesielt etter at et medlem av alt-right med vilje kjørte inn i en gruppe som demonstrerte mot høyremarsjen. Dette angrepet førte til at Heather Heyer omkom og flere ble alvorlig skadet.[3] To uker etter demonstrasjonen ble statuen av Robert E. Lee dekket til med sort plass, for å markere sorg over Heyers dødsfall.[4] Den offentlige reaksjonen fra President Donald Trump, hvor han fordømte voldsbruken på begge sider, skapte raseri og sterk kritikk i USA.[5]

To år før demonstrasjonen fant sted, begikk Dylan Roof et massemord i African Methodist Episcopal Church, et afro-amerikansk kirkesamfunn.[6] Siden den tid har det vært mye debatt rundt statuer reist til ære for kontroversielle figurer fra landets borgerkrig.[7]

Unite the Right Rally var den tredje demonstrasjonen av sitt slag. Før dette hadde nynazisten Richard B. Spencer i april organisert en protestaksjon, og i juli var det en demonstrasjon utført av Ku Klux Klan.[8] Sistnevnte besto av omtrent 50 medlemmer av klanen, og det fantes også en motdemonstrasjon, med rundt 1 000 demonstranter. Denne demonstrasjonen forble ikke-voldelig. Året etter ble det arrangert en oppfølger i Washington, D.C. kalt Unite the Right 2. Denne var også ikke-voldelig og fikk mye mindre oppmerksomhet.

Opptøyer

[rediger | rediger kilde]

På nattestid toget demonstrantene over byens rådhusplass, mens de bar brannfakler og ropte anti-semittiske og rasistiske slagord som «Jews Will Not Replace Us», «Blood and Soil» og «White Lives Matter». Demonstrantene besto hovedsakelig av hvite unge menn, som hadde avtalt opptøyene i forkant. Blant kjente figurer i opptøyene var hovedarrangør Jason Kessler, tidligere KKK Grand Wizard David Duke, Richard Spencer og Christopher Cantwell.[9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ NRK (23. august 2017). «Dekker til omstridte generalstatuer i Charlottesville». NRK Urix. Besøkt 9. april 2020. 
  2. ^ NRK TV (12. august 2017). «Demonstrasjoner og opptøyer i Virginia». Kveldsnytt. Besøkt 10. april 2020. 
  3. ^ NOS: Dode bij aanslag met auto op demonstranten Virginia
  4. ^ NRK (23. august 2017). «Kveldsnytt – 23 august 2017». NRK TV. Besøkt 9. april 2020. 
  5. ^ Bjørgaas, Tove (13. august 2017). «Trump har ikke nevnt høyreekstremistene med et ord». NRK Urix. Besøkt 9. april 2020. 
  6. ^ Man schiet 9 mensen dood in kerk in Charleston, South Carolina schoolvoorjournalistiek.com
  7. ^ Beeldenstorm in Amerika na Charlottesville: 'Woede symbool voor verdeeldheid' Arkivert 27. desember 2017 hos Wayback Machine. rtlnieuws.nl
  8. ^ NOS: Charlottesville moest 'rechts verenigen', maar trok vooral neonazi’s
  9. ^ VICE News Tonight with Elle Reeve (14. august 2017). «Charlottesville: Race and Terror». Vice Video (på engelsk). Arkivert fra originalen 2. juni 2020. Besøkt 10. april 2020.