tog

Norsk

Substantiv

tog n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Transportmiddel bestående av lokomotiv og vogner koblet sammen, går på skinner, gjerne over lengre strekninger; jernbane.
2. prosesjon, opptog - for eksempel syttendemaitog, demonstrasjonstog.

Etymologi

Fra tysk Zug, som igjen kommer av verbet ziehen, zog, gezogen - «å trekke».

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
tog	toget	tog	togene	(bokmål/riksmål)
tog	toget	tog	toga	(bokmål)
eit tog	toget	tog	toga	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

opptog, parade, prosesjon

Oversettelser

Transportmiddel

dansk: tog da(da) n engelsk: train en(en) finsk: juna fi(fi) fransk: train fr(fr) latvisk: vilciens lv(lv) m nederlandsk: trein nl(nl) m polsk: pociąg pl(pl) m russisk: поезд ru(ru) m

spansk: tren es(es) m serbokroatisk: voz sh(sh) m, воз sh(sh) m, vlak sh(sh) m slovakisk: vlak sk(sk) m slovensk: vlak sl(sl) m svensk: tåg sv(sv) n tsjekkisk: vlak cs(cs) m tysk: Zug de(de) m

Prosesjon, opptog

engelsk: pageant en(en) fransk: défilé fr(fr) m nederlandsk: tocht nl(nl) m

svensk: tåg sv(sv) n tysk: Umzug de(de) m

Avledede termer

• felttog
• streiftog

Se også

• jernbane
• trikk
• t-bane

Substantiv 2

tog n (nynorsk)

1. Fibre tvunnet/flettet sammen til en en sterkere enhet, rep.

Andre former

• tau (nynorsk, bokmål, riksmål)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv inkjekjøn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
eit tog	toget	tog	toga	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Synonymer

• reip

Oversettelser

fibre tvunnet/flettet sammen til sterkere enhet; rep

engelsk: rope en(en)

tysk: Seil de(de) n svensk: tåg sv(sv) n, rep sv(sv) n