finne

Norsk

Substantiv

finne m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (demonym) Person fra Finland eller finsktalende person.
2. Styre-/fremdriftsorgan hos fisk og sjøpattedyr, ryggfinne.
3. Betennelse med verk i huden; akne.

Uttale

Lyd (Dialekt: Oslo)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein finne	finnen	finnar	finnane	(nynorsk)
finne	finnen	finner	finnene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

(person fra Finland) kven
(fremdriftsorgan) ugge (på fisk)
(betennelse) akne, filipens, kvise

Oversettelser

person fra Finland

dansk: finne da(da) c engelsk: Finn en(en) finsk: suomalainen fi(fi) fransk: Finnois fr(fr) m, Finlandais fr(fr) m, Finlandaise fr(fr) f gresk: Φινλανδός el(el) (Finlandós) m, Φινλανδέζα el(el) (Finlandéza) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: finländare sv(sv) c, finne sv(sv) c tysk: Finne de(de) m, Finnländer de(de) m

styre-/fremdriftsorgan

dansk: finne da(da) c engelsk: fin en(en) c finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: fena sv(sv) c tysk: Flosse de(de) f; ryggfinne hos hai, hval: Finne de(de) f

betennelse, talgkjertel — se kvise

"Nymfene finner Orfeus' hode", et maleri av John William Waterhouse

Verb

finne (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Å oppdage eller komme over noe som er søkt etter.
2. Å påpeke noe.

   Jeg kan ikke finne noen feil ved ditt resonnement.

3. Å bestemme at, danne en oppfattelse at.

   Forskerne finner omega 3-syre mindre effektivt enn tidligere antatt.

4. (jus) Å avgjøre et skyldspørsmål.

   Retten finner den tiltalte skyldig på alle punkter.

Etymologi

Av norrønt finna.

Synonymer

(lete opp) avdekke, avsløre , hitte, komme over, oppdage, oppspore, nå, se
(påpeke) oppdage, se
(peke på muligheten at) anse
(avgjøre) avgjøre, treffe domsavsigelse

Beslektede termer

• finnes / finnast
• funn

Avledede termer

• finne for godt (bestemme etter eget skjønn, og gjerne uten videre begrunnelse)

Uttale

Lyd (Dialekt: Oslo)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å finne	finner	fant	har funnet	finn	finnende	finnes	(bokmål/riksmål)
å finne	finn	fann	har funne	finn, finne	finnande	finnast	(nynorsk)

Oversettelser

oppdage

dansk: finde da(da) afrikaans: vind af(af) engelsk: find en(en) esperanto: trovi eo(eo) finsk: löytää fi(fi) fransk: trouver fr(fr) færøysk: finna fo(fo) gresk: βρίσκω el(el) (vrísko) hebraisk: מצא he(he) (matzá) italiensk: trovare it(it)

japansk: 見つける ja(ja) (みつける, mitsukeru), (見附る ja(ja)) mandarin: 找到 cmn(cmn) (zhǎodào) latin: invenīre la(la), nanciscor la(la) nederlandsk: vinden nl(nl) persisk: یافتن fa(fa) (yâftan), پیدا کردن fa(fa) (peydâ kardan) russisk: находить ru(ru) spansk: encontrar es(es), hallar es(es) svensk: finna sv(sv), hitta sv(sv), uppdaga sv(sv), upptäcka sv(sv) tysk: finden de(de) vietnamesisk: tìm vi(vi)