furte

Norsk

Verb

furte (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. være påtagelig sur og irritabel, spesielt uten at de rundt en finner det på sin plass

Synonymer

• surmule

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å furte, furta	furtar	furta	har furta	furt, furte, furta	furtande	furtast	(nynorsk)
å furte	furter	furta	har furta	furt	furtende	furtes	(bokmål)
å furte	furter	furtet	har furtet	furt	furtende	furtes	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

surmule

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: sulk en(en), pout en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: tjura sv(sv) tysk: schmollen de(de)

Referanser

• «furte» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «furte» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Portugisisk

Verb

furte

1. Første person entall konjunktiv presens av verbet furtar.

1. Tredje person entall konjunktiv presens av verbet furtar.

1. Tredje person entall imperativ av verbet furtar.