Kaposis sarkom er en kreftform som utgår fra endotelceller i blod- eller lymfeårer. Endotelet er de cellene som kler innsiden av disse årene. Sykdommen har veldig varierende forekomst i ulike deler av verden. I Nord-Europa er sykdommen sjelden, mens den i sentrale deler av Afrika, eksempelvis Uganda og Zambia, er en vanlig kreftform, også hos barn.
kaposis sarkom
Navn etter den ungarske hudlegen Moritz Kaposi (1837–1902).
Grovt sett deles sykdommen inn i to hovedtyper: klassisk type og den varianten som forekommer hos mennesker med svekket immunforsvar.
Klassisk Kaposis sarkom sees vanligvis som flere blårøde knuter i huden på føtter og hender hos eldre. Størrelsen på og utbredelsen av knutene varierer, og spontan bedring kan forekomme. Over tid kan knutene spre seg mer sentralt mot overkroppen. Svulstene kan bli store, sammenflytende, smertefulle og etter hvert gi åpne sår som blør.
Hos personer med et svekket immunsystem kan forløpet av Kaposis sarkom være hurtigere og mer aggressivt. Det kan bli store knuter og etter hvert sårdannelser i huden mange steder på kroppen og i ansiktet, slimhinner, lymfeknuter, lunger og andre indre organer.
På 1980-tallet var det en økt hyppighet av sykdommen på grunn av ubehandlet hiv og aids. Etter hvert som det har kommet god behandling av hiv, skyldes Kaposis sarkom nå mest immunsvekkelse av andre årsaker. Den viktigste årsaken er immundempende behandling, for eksempel i forbindelse med organtransplantasjon.
En viktig årsak til Kaposis sarkom er forekomst av herpesvirus 8 (HHV8) i vevet. Ved demping av immunsystemet kan viruset aktiveres og gi utvikling av Kaposis sarkom.
Sykdommen utvikler seg svært variert. Den klassiske, spontane formen kan opptre med kun noen få flekker i huden som nærmest står helt stille. I den andre enden finnes pasienter med alvorlig svekket immunforsvar der det utvikles omfattende svulster i indre organer, som kan gi alvorlige blødninger.
Behandlingen er svært variert, og først og fremst avhengig av om pasienten behandles med immundempende behandling. Hvis sykdommen er godartet med enkelte flekker og knuter i huden, vil førstevalget være kirurgisk fjerning. Hvis immunforsvaret er dempet, kan endring av medisiner eller nedskalering av immundempingen være nok til å få sykdommen til å gå i retur.
Ved omfattende og alvorlig sykdom må sykdommen behandles med cellegift eller immunterapi.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.