akutt leversvikt

Akutt leversvikt er relativt sjelden. Det mangler gode tall for forekomsten av akutt leversvikt som behandles ved norske sykehus. Om lag 5–7 pasienter får levertransplantasjon på grunn av akutt leversvikt i Norge hvert år.

Den vanligste årsaken til akutt leversvikt hos voksne i Norge er forgiftning med paracetamol. Andre viktige årsaker er virusinfeksjoner eller forgiftning med andre legemidler, naturpreparater eller sopp. Dårlig blodsirkulasjon eller generell, alvorlig sykdom kan også utløse en akutt leversvikt.

Hos barn er stoffskiftesykdommer en viktig årsak, men i rundt halvparten av tilfellene er årsaken til akutt leversvikt ukjent hos barn.

Alle pasienter med akutt leversvikt har svekket hjernefunksjon (leverencefalopati), og mange blir gule i huden eller på det hvite i øynene (gulsott). Ofte har pasientene svekket allmenntilstand, kvalme og brekninger, kløe eller smerter i leverområdet. Noen har utspilt buk på grunn av væskeopphopning i bukhulen (ascites).

Diagnosen stilles ut fra symptomene og blodprøver, særlig leverfunksjonsprøver. Blodprøven INR, som måler leverens evne til å danne koagulasjonsfaktorer, er særlig viktig for å bedømme alvorlighetsgraden av leverskade.

Ultralyd av buken eller annen bildediagnostikk er viktig for å utelukke tegn til kronisk leversykdom og for å undersøke om det er væske i buken (ascites). Blodprøven INR må være forhøyet, og leverencefalopati må foreligge for at diagnosen skal kunne stilles. Begge deler må ha oppstått i løpet av få dager til uker.

Pasienter med akutt leversvikt krever tett overvåkning, iblant på intensivavdeling. Behandlingen avhenger av hva som har forårsaket leverskaden. Hvis tilstanden skyldes alkohol eller forgiftning med medikamenter, er det viktig å fjerne den utløsende årsaken. Behandling av den utløsende årsaken er viktig når leversvikten er utløst av infeksjon, blødning eller annen alvorlig sykdom. Ved forgiftning med hvit fluesopp gis et medikament som fjerner giftstoffet fra blodet.

For øvrig kan man gi tilskudd av de stoffene leveren vanligvis produserer, for eksempel vitaminer og sukker (glukose) for å veie opp for at leveren ikke klarer å bidra til blodsukkerreguleringen. Til tross for at leverens produksjon av koagulasjonsfaktorer er redusert, gis vanligvis ikke tilskudd av dette, fordi det ville påvirke INR og forstyrre vurderingen av sykdomsutviklingen.

Det finnes ingen «kunstig lever» som tilsvarer bruk av dialysebehandling ved nyresvikt. I svært alvorlige tilfeller er levertransplantasjon eneste behandlingsmulighet.

Prognosen avhenger først og fremst av hva som har utløst leverskaden og hvor alvorlig påvirkningen av leverfunksjonen er. Leveren har stor evne til å reparere seg selv dersom forholdene ligger til rette for det.

Ved akutte forgiftninger med paracetamol er prognosen god dersom man klarer seg over det akutte forløpet. Utviklingen av leverencefalopati og INR i løpet av de første dagene gir viktig informasjon om prognosen.

Dersom mange organer eller funksjoner svikter, er prognosen dårlig. Selv ved svært alvorlig akutt leversvikt er det imidlertid noen som blir helt friske etter levertransplantasjon.

• kronisk leversvikt
• leversykdommer