biskjoldbruskkjertlene – Store medisinske leksikon

Parathyreoideahormon. Figuren viser hvordan parathyreoideahormon regulerer kalsiumnivået i blodet.

Parathyreoideahormon.

Av KF/Store medisinske leksikon ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Biskjoldbruskkjertlene er hormonproduserende (endokrine) gulrøde kjertler som ligger på baksiden av skjoldbruskkjertelen på halsen. De lager parathyreoideahormon (forkortet PTH), også kalt parathormon, som er viktig i reguleringen av kalsium- og fosfatstoffskiftet i kroppen.

Faktaboks

Også kjent som: glandulae parathyroideae

Parathyreoideahormon (PTH) er et peptidhormon som har betydning for opptak av kalsium i tarmen, for skjelettets kalsiumlager og for kalsiumutskillelsen gjennom nyrene. En økning av blodets kalsiumnivå hemmer biskjoldbruskkjertlenes utskillelse av PTH. Et fall i blodets kalsiumnivå fører til økt utskillelse av PTH fra kjertlene.

Anatomi

Biskjoldbruskkjertlene er som regel fire ertstore, litt avlange kjertler. De ligger på baksiden av skjoldbruskkjertelen, to over hverandre på hver side, men antallet kan variere. De er omtrent 6–8 millimeter store, og har til sammen en vekt på om lag 150 milligram.

Mikroskopisk består kjertlene av grupper av epitelceller omgitt av bindevev, fett og kapillarer. Man kan skille mellom hovedceller og oxyfile celler.

Hovedceller

Det er hovedcellene som produserer parathyreoideahormon. De har sensorer på overflaten som registrerer konsentrasjonen av kalsium utenfor cellene.

Hovedcellene har en polygon form og en lys eller mørk farge. Lyse hovedceller er aktive og rike på glykogen. De inneholder store mengder ru endoplasmatisk retikulum (RER) for å kunne lage PTH. Mørke hovedceller er inaktive og glykogenfattige, og inneholder lite ru endoplasmatisk retikulum og få sekretgranula med PTH.

Oxyfile celler

De langt færre oxyfile cellene (også kalt Welsh-celler) har et høyt innhold av mitokondrier, men deres funksjon er usikker.

Blodforsyning og innervasjon

Biskjoldbruskkjertlene forsynes av grener fra arteria thyreoidea inferior. De er forsynt med nervefibre fra nervus vagus (hjernenerve X) og fra ganglion cervicothoracicum.

Skade og sykdom

Biskjoldbruskkjertlene kan skades ved sykdom og ved strålebehandling eller operasjon i halsregionen.

Overproduksjon av hormonet PTH, kalt hyperparatyreoidisme, vil føre til en sykelig nedbrytning av beinsubstansen, med økte kalsiumverdier i blodet. Se hyperkalsemi.

En underproduksjon av PTH (hypoparatyreoidisme) vil føre til en reduksjon av blodets kalsiumnivå. Det kan gi økt kalkpåleiring i skjelettet, nummenhet rundt munnen og i fingrene, eventuelt muskelkramper (tetani). Se hypokalsemi.

Svulstdannelse i biskjoldbruskkjertlene kan gi høy konsentrasjon av kalsium i blodet, avkalking av skjelettet, nyrestein og ofte magesår.

Fosterutvikling

Biskjoldbruskkjertlene er av endodermalt opphav. Det nedre kjertelparet oppstår fra tredje gjellefure, det øvre paret fra fjerde gjellefure.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Skjoldbruskkjertelen

Per Medbøe Thorsby

Oslo universitetssykehus