dødsårsaker

I verdenssammenheng er det anslått at 5 millioner barn under 5 år døde i 2020. Dødelighetsraten for barn i verdenssammenheng viser at i 2020 døde 1 av 27 barn før de var 5 år.

Barnedødeligheten er fallende. I 1970 døde mer enn 17 millioner barn under 5 år. I 2002 døde omkring 10,5 millioner barn under 5 år. I 2020 er dette tallet anslått til 5 millioner.

Dødelighetsraten er også fallende. I løpet av tretti år, fra 1990 til 2020, falt dødelighetsraten for barn under 5 år med 60 prosent. I 1990 var det 93 dødsfall per 1000 levendefødte barn. I 2020 var det 37 dødsfall per 1000 levendefødte barn. Andre tall som også viser fall i dødelighetsrate for barn viser at i 1990 døde 1 av 11 barn før fylte 5 år. I 2020 døde 1 av 27 barn før fylte 5 år.

De viktigste dødsårsakene er for tidlig fødsel og andre fødselskomplikasjoner som dårlig oksygenering og traumer, skader, luftveissykdommer, diarre og malaria.

Hos voksne er ikke-smittsomme sykdommer årsak til omtrent 3/4 av alle dødsfall på verdensbasis. Hiv/aids-epidemien medførte en klar reduksjon i forventet levealder i Afrika sør for Sahara, men globalt har dødsfallene av denne sykdommen falt med over 50 prosent de siste 20 årene. Fra å ha vært den åttende viktigste dødsårsaken i i år 2000 kom den ned til 19. plass i 2019.

Hjerte- og karsykdommer er de dominerende dødsårsakene blant dem som er 60 år eller eldre. I denne aldersgruppen døde 8,9 millioner av iskemisk hjertesykdom, og vel 6 millioner av hjerneslag i 2019.

Verdens helseorganisasjon har beregnet at tobakksrelaterte sykdommer er verdens hyppigste forebyggbare lidelse, og er ansvarlig for omkring 5 millioner dødsfall årlig. I alle WHO-regioner, bortsett fra Afrika, er nå dødsfall på grunn av ikke-smittsomme sykdommer hyppigst. Man snakker derfor om en dobbel sykdomsbyrde i land som for eksempel Sør-Afrika, der både infeksjonssykdommer og ikke-smittsomme sykdommer er hyppige.

Omkring 95 prosent av alle dødsfall i Norge skyldes sykdom, mens cirka 5 prosent skyldes skader og andre ytre årsaker.

Verdens helseorganisasjon – WHO i regi av WHO’s Global Health Estimates sammenstiller globale oversikter over dødsårsaker nedbrutt på regioner, land og undergrupper (alder og kjønn). De siste resultatene er basert på 183 land med befolkning større enn 90 000 innbyggere. WHO og samarbeidspartnere har satt opp klare kriterier for datakvalitet, og globalt er det 67 land i perioden 2018–2020 som når opp til disse kravene. For de resterende områdene utarbeides anslag (estimater) basert på tilgjengelige data.

Dekningen varierer fra nær 100 prosent av dødsfallene i WHOs europaregion, mens bare åtte av de 54 landene i Afrika rapporterer 90 prosent eller flere av dødsfallene. Totalt blir bare 10 prosent av alle dødsfall registrert i den afrikanske regionen. Omkring 18,6 millioner dødsfall rapporteres til WHO årlig. Dette representerer én tredel av alle beregnede dødsfall i verden. Folkerike land som India og Kina har dødsårsaksstatistikk basert på utvalg av befolkningen, men denne antas likevel å være relativt god. WHO mener derfor å ha oversikt over cirka 72 prosent av alle dødsfall.

Statistikk over dødsfall etter årsak har vært utarbeidet i Norge siden 1853, og fra 1928 er dødsårsaksstatistikken utarbeidet på grunnlag av individuelle dødsmeldinger. I 1939 ble det tatt i bruk en standardisert dødsmeldingsblankett med utførlige opplysninger om dødsårsaken. Se også Dødsårsaksregisteret.

• epidemiologi
• folkehelse
• fertilitet
• befolkning

• Folkehelseinstituttet: Dødsårsaksregisteret