Føflekk er en utviklingsfeil som innebærer overvekst av en celletype i huden. Ulike celletyper gir opphav til forskjellige typer føflekker. Noen føflekker er medfødt, men de fleste viser seg først senere i livet.
føflekk
Pigmentføflekker på underarm.
Pigmentføflekk
Pigmentføflekk (naevus pigmentosus) er den vanligste formen for føflekk og finnes i varierende antall hos de fleste mennesker med lys hud. Antallet varierer gjennom livet, med det høyeste tallet i 30-årsalderen. Det er flest føflekker på solutsatte områder av kroppen, men pigmentføflekker kan finnes på alle kroppsdeler.
Føflekkforandring
Halonevus er en føflekk som er på vei til å forsvinne. Da oppstår det et lyst område rundt føflekken.
Føflekkene forandrer seg gjennom livet. De begynner som oftest som helt flate, brune flekker som over tid kan heve seg noe over hudoverflaten. Med alderen blir de gjerne lysere. Pigmentføflekker kan også forsvinne spontant tidlig i livet, gjerne i puberteten, ved at pigmentcellene angripes av immunsystemet. I denne prosessen vil det oppstå en hvit ring rundt føflekken, fordi også pigmentcellene i nærheten av føflekken angripes. En føflekk omgitt av en slik hvit ring kalles en halonevus og er helt ufarlig.
Som hovedregel kan det sies at en føflekk er godartet hvis:
- Den er under 5-6 millimeter stor.
- Den rund og symmetrisk i fasongen.
- Den er velavgrenset.
- Den er jevnt farget.
- Den er stabil, har holdt seg uforandret lenge og har ikke dukket opp etter 30-årsalderen.
Risiko for føflekkreft
Forandringer av føflekker er et normalt fenomen og bare unntaksvis tegn på utvikling av føflekkreft. Personer som har svært mange pigmentføflekker, som tommelfingerregel mer enn 50 som er større enn to millimeter i diameter, kan ha økt risiko for utvikling av føflekkreft. Det samme kan gjelde personer som har flere store, det vil si mer enn syv millimeter store, utflytende føflekker med uregelmessig form og varierende farge, og personer som har nære slektninger (foreldre, søsken) som har hatt føflekkreft.
Kreftutvikling i føflekker er uhyre sjelden før 18-årsalderen. Irritasjon av føflekker på grunn av belter, bukselinninger og lignende innebærer ikke risiko for kreftutvikling.
Fjerning av føflekker
Godartede føflekker trengs ikke å fjernes. Hvis man likevel vil fjerne føflekker, må det vurderes om arret blir mindre kosmetisk sjenerende enn føflekken i seg selv.
Medfødt pigmentføflekk
Medfødt pigmentføflekk (kongenitt pigmentnevus) er til stede ved fødselen hos to til tre prosent av alle barn. Medfødte pigmentføflekker kan være svært store og i noen tilfeller dekke store hudflater, for eksempel det meste av ryggen. De kan være hårbevokste og gi huden preg av dyrepels (skinnfellnevus). Slike store, medfødte føflekker kan utvikle seg til kreft, og forsøkes fjernet hvis mulig. Det kan være aktuelt å gjøre dette tidlig i nyfødtperioden.
Fødselsmerker fra blodkar i huden
Portvinsflekk (naevus flammeus) består av små blodkar i det ytterste hudlaget og gir huden en kraftig rød til fiolett farge.
Naevus flammeus, også kalt 'portvinsflekk' (engelsk: port wine stain), er en overvekst av blodkar i huden, og gir den derfor en kraftig rød til fiolett farge. Disse fødselsmerkene er hyppigst i ansiktet, er ofte halvsidige, og kan medføre store psykososiale problemer.
Denne typen fødselsmerker kan behandles med en type laser som spesifikt ødelegger de overflatiske blodkarene, med minimal skade av huden. Behandlingen gir stort sett meget gode resultater og bør vurderes i spedbarnsalderen, da tidlig behandling er lettest og gir best resultater.
En annen type fødselsmerke er infantilt hemangiom, også kalt 'jordbærflekk' (engelsk: strawberry naevus). Denne kommer gjerne rett etter fødsel og forsvinner av seg selv i løpet av noen år.
Epidermale nevi
Epidermale nevi er føflekker som består av overhudsceller eller celler som er knyttet til hudens kjertler (talg- eller svettekjertler) eller hårsekker. Det finnes flere varianter av disse. Den vanligste består av avlange eller strekformede, vortelignende forandringer i huden.
Pigmentflekker i folketroen
Forekomsten av føflekker har fra gammelt av vært forbundet med overtro – det var et «fødselsmerke» (derav navnet) som noe eller noen hadde satt der. Ofte var betegnelsen «leverflekk», da man mente at moren, mens hun gikk gravid, hadde vært med på slakting og fått blodsprut fra leveren på seg. Noen steder mente man at føflekker kunne oppstå hvis moren ble skremt under svangerskapet. Om hun så en mus, og i forskrekkelsen kom til å ta på sin egen kropp, trodde man at barnet ville få et hårbevokst merke. Barnet kunne eventuelt bli kvitt føflekken(e) ved å gå tre ganger rundt alteret mens presten sto på prekestolen. Eller man kunne la en tvilling gape over føflekken. Da skulle den angivelig forsvinne av seg selv.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.