Fotosensitivitet er sykelig overfølsomhet for lys, utover det som er relatert til hudtypen. Man kan være overfølsom for ulike deler av sollysets bølgespekter. I de fleste tilfellene vil overfølsomheten være mot langbølget ultrafiolett lys (UVA), men overfølsomhet for andre bølgelengder forekommer også, spesielt kortbølget ultrafiolett lys (UVB) og i sjeldne tilfeller også mot synlig lys eller lampelys.
fotosensitivitet
Det er mange forskjellige årsaker til fotosensitivitet.
Foto-toksiske reaksjoner skyldes at et stoff i eller på huden forsterker solstrålenes effekt på huden, slik at strålingens skadelige effekt forsterkes. Stoffer som har denne egenskapen kan finnes i plantesafter og i enkelte medikamenter. Et eksempel er saften fra tromsøpalme. Disse reaksjonene oppstår hos alle som kommer i kontakt med dem og utsettes for sollys.
Fotoallergiske reaksjoner skyldes allergi mot et molekyl som endres av sollys og deretter forårsaker en allergisk reaksjon. Dette vil bare skje hos disponerte individer. Hvis molekylet ikke utsettes for sollys, fremkaller det ingen reaksjon. Molekyler som har denne egenskapen kan finnes i kosmetikk og i visse planter og lavarter.
Stoffskiftesykdommer kan føre til opphopning av visse stoffskifteprodukter som gir fotosensitivitet. Porfyrisykdommene er eksempler på dette.
Defekter i DNA-reparasjonen medfører nedsatt toleranse for sol. Soleksponering medfører normalt skader i hudcellenes DNA. I frisk hud blir slike skader reparert av enzymsystemer i huden som oppdager skadene, klipper ut den skadede delen i DNA-tråden og gjenoppretter den rette sekvensen. Medfødte genetiske feil kan føre til at dette reparasjonssystemet ikke fungerer. Mest kjent i denne gruppen er tilstanden xeroderma pigmentosum.
Personer som mottar organer fra ikke-forlikelig donor, for eksempel en nyre, må bruke medisiner som demper aktiviteten i immunapparatet, slik at det mottatte organet ikke skal bli avstøtt. Dette medfører en betydelig økt risiko for å utvikle solindusert hudkreft. Forklaringen er at immunappratet har en viktig funksjon i oppdage og eliminere hudceller som har fått skader i genstrukturen, for å hindre slike celler i å utvikle seg videre til kreftsvulster. Denne funksjonen svekkes av de medisinene som brukes for å forhindre avstøting av det mottatte organet. Dette er grunnen til at transplantasjonspasienter bør kontrolleres av hudlege.Forverring av hudsykdommer
Sollys kan forverre hudsykdommer som ikke i seg selv skyldes sollys. Dette er vanlig ved den autoimmune sykdommen lupus erythematosus, ikke sjelden ved aktiv atopisk dermatitt og kan forekomme en sjelden gang hos personer med psoriasis.
Ved noen tilstander er det ikke kjent hvorfor sollys fører til overfølsomhet for lys. Polymorft lysutslett er en vanlig forekommende tilstand i denne gruppen. Kronisk aktinisk dermatose er en sjelden tilstand som kan gi betydelige lyssensitivitet som også kan medføre overfølsomhet for synlig lys.
Sykehistorien er viktig. Ofte er sammenhengen tydelig med utslett som oppstår etter solbestråling og som er begrenset til hud som har blitt utsatt for sol. Hvis reaksjonen kommer etter eksponering for sol som har gått gjennom vindusglass, kan det fortelle noe om bølgelengden som utløser reaksjonen.
Det kliniske bildet kan i mange tilfeller fortelle hvilken tilstand det dreier seg om. Hudbiopsi kan være aktuelt hvis diagnosen er uklar. Mikroskopisk undersøkelse av huden kan skille mellom mange av de ulike tilstandene som er nevnt over.
Lystesting kan gjøres for å finne «minste erythemdose», forkortet MED. Dette er den laveste stråledosen, innenfor et definert spekter av sollyset, som er nødvendig for å fremkalle rødme av huden. Metoden krever spesiell apparatur som finnes ved hudavdelinger. Ved mistanke om fotoallergiske reaksjoner kan det gjøres allergitester for å påvise allergifremkallende stoffer (allergener).
Analyser av blod, urin og avføring kan være aktuelt der det er mistanke om stoffskiftesykdom som årsak til fotosensitivitet, som ved porfyriner.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.