hjelpemiddelsentral

Et hjelpemiddel skal kompensere for funksjonstap og bidra til at personen kan mestre mer av hverdagen sin, i arbeid, bolig eller fritid. Funksjonstapet kan for eksempel være tap av eller skade på en kroppsdel, eller tap av eller skade på en sansefunksjon, som nedsatt syn eller hørsel.

Brukergruppene til NAV hjelpemiddelsentral er svært forskjellige når det gjelder alder, funksjonsnedsettelse og oppfølgingsbehov. Hjelpemidler kan være alt fra enkle produkter som spesialbestikk som koster lite, til avanserte og dyre teknologiske produkter eller ombygde biler.

Hjelpemidlene fra hjelpemiddelsentralene er spesialutviklet for ulike funksjonsnedsettelser. For å få finansiert et hjelpemiddel, må funksjonsvanskene være varige, det vil si en varighet på over to år.

Hjelpemiddelsentralene holder kurs om funksjonsnedsettelse og mulige konsekvenser av dem. De peker på mulige løsninger, produkter og tilpasningsmuligheter, samt tilrettelegging av miljøet hvor hjelpemidler skal benyttes.

Fra NAV hjelpemiddelsentral kan man blant annet få:

• tilrettelegging og råd om tilrettelegging i arbeid, barnehage, skole og dagligliv
• låne hjelpemidler for syn, hørsel, lese- og skrivevansker, kognitive vansker, vansker med tale og språk, tilrettelegging av bolig, vansker med bevegelse og forflytning.
• førerhund
• lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte
• tolking for døve, døvblinde og hørselshemmede
• stønad til bil, spesialutstyr til bil og tilpasning av bil

Man kan også få grunnmønster, seksualtekniske hjelpemidler, proteser, ortoser, ortopediske sko og parykk fra hjelpemiddelsentralene.

Høreapparat er et viktig hjelpemiddel, som du kan få ved at fastlegen henviser deg til en hørselsentral på et sykehus (øre-nese-hals poliklinikk), eller en øre-nese-hals-lege som har driftsavtale. Hjelpemiddelsentralene har ikke høreapparater.

NAV hjelpemiddelsentral har ansvar for anskaffelse, formidling, service og reparasjoner for hjelpemidler som eies og finansieres av folketrygden. NAV hjelpemiddelsentral hjelper kommuner og andre samarbeidspartnere ved kompliserte hjelpemiddel- og tilretteleggingsbehov i dagligliv, barnehage, skole, utdanning og arbeid.

Det er vanligvis ergoterapeuter eller fysioterapeuter i kommunene som har ansvar for hjelpemiddelformidling, men det kan også være andre yrkesgrupper. De kartlegger behov, bistår i søknadsprosesser, utprøving og oppfølging og samarbeider med NAV hjelpemiddelsentral.

For enklere hjelpemidler og ved kortvarige hjelpemiddelbehov har kommunene ansvar for anskaffelse, finansiering og utlån. Dette skjer som regel via en kommunal hjelpemiddelformidling og disse kan ha ulike navn, slik som Hjelpemiddeltjenesten, Hjelpemiddelhuset eller Hjelpemiddelutlånet.

Vanlig kortidsutlån kan være en toalettforhøyer, dusjstol eller spesialseng etter en rygg- eller hofteoperasjon, eller en rullestol ved et benbrudd. Slike lån er vanligvis gratis og kan forlenges i inntil 2 år.

Studier fra SINTEF viser at hjelpemidler og velferdsteknologi bidrar til å effektivisere kommunale pleie- og omsorgstjenester. Slike investeringer vil medføre økte kostnader på kort sikt, men betaler seg over tid. Basishjelpemidler, som elektrisk rullestol og høreapparat, er til stor hjelp for å øke funksjonsnivå og mulighet for deltakelse. Effekter som økt sosial deltagelse vil også ha stor betydning for psykisk helse.

Alle fylker etablerte hjelpemiddelsentraler fra slutten av 1970-tallet til perioden frem til rundt 1995. I den samme perioden ble rehabiliteringsarbeid bygget ut i kommunene. Flere organisasjoner for funksjonshemmede var viktig i utviklingen og for å formidle tiltakene som ble iverksatt. De funksjonshemmede, deres nærmeste og yrkesgrupper som ergoterapeuter hadde også en viktig rolle i utvikling av hjelpemidlene.

Etter NAV-reformen i 2006 ble hjelpemiddelsentralene samlet, både administrativt og faglig, i én organisasjon, NAV hjelpemiddelsentral, og under én felles, nasjonal ledelse i «NAV Hjelpemidler og tilrettelegging».

• boligtilpasning
• ergoterapi
• fysioterapi
• hjelpemiddel
• SINTEF
• velferdsteknologi

• NAV: Tolketjenester til døve, døvblinde og hørselshemmede.
• NAV: Hjelpemiddelsentral
• Kommunens ansvar for hjelpemidler og ergonomiske tiltak – Helsedirektoratet
• Helsedirektoratets veileder for rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator
• Hem, K-G. og Dale, Ø. (2016). Nytte og kostnader ved bruk av tekniske hjelpemidler. A 27934 Oslo: SINTEF
• Henriksen, G. (2011). Utviklingen av hjelpemidler i Norge, i Ness (2011).
• Hjelpemiddeldatabasen
• Hjelpemiddelsentraler landsoversikt
• Regjeringen.no: Nytt hjelpemiddelutvalg
• Regjeringen.no: NOU 2010: 5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering— Et helhetlig hjelpemiddeltilbud
• Skøien, R. og Kvam, R. H. (2005). Formidling av tekniske hjelpemidler i kommunen. STF 78 AO 044518 Oslo: SINTEF

• Lorentsen, Ø. (2005). Historien om hjelpemiddelsentralene og drivkraftene bak denne utviklingen. Stor-Elvdal: Sollia forlag.
• Ness, N. E. Hjelpemidler og tilrettelegging for deltakelse. Bergen: Fagbokforlaget/ Trondheim: Tapir Akademisk forlag.