I bunnen av sideventriklene (cornu temporale), i taket på tredje ventrikkel og i bakveggen på fjerde ventrikkel er det et foldet nett med kapillarer som kalles plexus chorioideus. Dette nettet produserer hjernevæske gjennom en prosess som danner et ultrafiltrat av arterieblodet.
Plexus chorioideus danner totter ved innbuktninger og omforming av den bløte hjernehinnen (pia mater) i hjernesubstansens indre. Tottene er overtrukket med et lag kubisk epitel, som enkelte steder kan ha flimmerhår. Oppbygningen minner om morkakens choriontotter, derav navnet chorioidieus, «chorion-lignende».
Cerebrospinalvæsken som er i bevegelse utgjør omtrent 125–150 milliliter, mens det i ventriklene selv bare er 20–25 milliliter. Væsken beskytter hjernen og ryggmargen, både mot mekaniske og temperaturmessige ytre påvirkninger. Den gir også den cirka 1500 gram tunge hjernen en oppdrift, slik at vekten/trykket mot skallebunnen bare blir rundt 50 gram.
Væsken sirkulerer, dels som en følge av nydannelse og lymfatisk resorpsjon, dels på grunn av kropps- og respirasjonsbevegelser. Cerebrospinalvæsken går fra ventriklene ut i ryggmargskanalen og tilbake til hjernens overflate (arachnoidalrommet). Der suges væsken opp av de arachnoidale tottene (Pacchionis granulasjoner) og ledes via sinus sagittalis superior til venesystemet og det store blodkretsløpet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.