Både voksne og yngre personer med kjønnsinkongruens oppsøker i økende grad klinikker over hele verden, også i Norge. På begynnelsen av 2000-tallet var det rundt 150 personer som ble henvist til den nasjonale behandlingstjenesten, mens det i 2022 ble mottatt godt over 700 henvisninger.
Det er utfordrende å konkludere sikkert når det gjelder forekomst av kjønnsinkongruens, fordi studier ofte er basert på henvisninger til kjønnsbekreftende behandling. Det er ikke kjent hvor mange med kjønnsinkongruens som ikke blir henvist, enten fordi de ikke søker henvisning på grunn av stigma, eller fordi det er manglende tilgang til behandling.
Siden 2010 har den største andelen henvisninger under 18 år vært tenåringer med kvinnelig fødselskjønn. I 2022 hadde 70 prosent av henviste under 18 år kvinnelig fødselskjønn, mens det blant de over 18 år var en overvekt av pasienter med mannlig fødselskjønn. Dette er kun basert på tall fra den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens (NBTK) ved Rikshospitalet i Oslo, noe som betyr at personer som har oppsøkt behandling andre steder i liten grad har blitt registrert.
Årsakene til økningen i antall henvisninger for kjønnsinkongruens er ukjente, men økt tilgjengelighet til behandling, økt kunnskap og åpenhet for kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i samfunnet, og generelt mindre stigma knyttet til transkjønn er mulige grunner. I tillegg kan det være slik at identitetsutviklingen i dag i større grad også innbefatter utforskning av kjønnsidentiteten.
Det er ikke uvanlig at barn og ungdom har en kjønnsatypisk væremåte. Det er heller ikke uvanlig at barn og ungdom uttrykker at de vil være, eller at de har tilhørt, det motsatte kjønn. Noen studier har vist at et flertall av de kjønnsnormbrytende barna blir mer kjønnskonforme når de blir eldre. Det er imidlertid vanskelig å si noe sikkert om denne utviklingen, siden slike studier som regel baserer seg på observasjoner fra voksne. Vi vet altså lite om hva barnas atferd, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet betyr for dem. Det finnes heller ingen måte å predikere hvilke av barna som vil utvikle kjønnsinkongruens senere i livet.
Kommentarer (2)
skrev Aleksander Sørlie
Denne artikkelen handler i stor grad om Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) ved Rikshospitalet i Oslo, heller enn om kjønnsinkongruens generelt. Forekomst er kun basert på henvisninger til NBTK, det er ikke inkludert informasjon om andre offentlige helsetilbud som tilbyr kjønnsbekreftende behandling i Norge og beskrivelsen av utredning- og behandlingsprosessen for kjønnsbekreftende behandling er hovedsakelig en beskrivelse av NBTK's nåværende praksis. Denne ensidige fremstillingen fremstår som særlig problematisk når NBTK's utredning- og behandlingsprosess er svært kontroversiell og bryter med både med Helsedirektoratets Nasjonale faglige retningslinjer for behandling av kjønnsinkongruens og internasjonale faglige retningslinjer.
Gitt artikkelens ensidige fokus på NBTK reagerer jeg på at Anne Wæhre er artikkelforfatter. I henhold til SNL's egne retningslinjer er det ikke lov å skrive artikler om arbeidsstedet der du selv jobber. Anne Wæhre er ansatt ved NBTK, og leder deres avdeling for barn og unge. Majoriteten av denne artikkelen handler om hennes egen avdeling og deres praksis. Dette inkluderer påstander som er klart intendert å sette NBTK's ansatte i et godt lys, slik som at tjenesten består av "spesialutdannede leger, psykologer, sykepleiere og logopeder" når majoriteten av NBTKs ansettelser er helsepersonell uten særskilt erfaring fra eller videreutdanning innenfor temaer direkte relatert til kjønnsinkongruens eller kjønnsbekreftende helsehjelp.
Jeg reagerer også på rene faktafeil i artikkelen. For eksempel skrives det at "den største andelen av henvisningene gjelder tenåringer registrert som jente ved fødselen. I 2021 utgjorde denne gruppen 72 prosent av alle henvisninger, i 2012 cirka 35 prosent.".
I følge NBTK's egen årsrapport var kjønnsfordelingen nærmest eksemplarisk lik i 2021, med ca. 50% tildelt et kvinnelig kjønn ved fødselen og ca. 50% tildelt et mannlig kjønn ved fødselen. Slik har det vært i flere år. I tillegg er en tydelig majoritet av henvisningene knyttet til voksne pasienter. At 72% av pasientene var tenåringer tildelt et kvinnelig kjønn er altså beviselig feil. Skal man først inkludere informasjon fra henvisninger til NBTK fremstår det særdeles merkverdig å la være å oppgi de faktiske tallene for hele gruppa.
Jeg reagerer også på den tydelig politiske og ideologiske slagsiden i artikkelen. I tillegg til det allerede store problemet med å la Anne Wæhre skrive en artikkel som fokuserer på hennes egen arbeidsplass, er det også store problemer med manglende nøytralitet. For eksempel er det svært bekymringsverdig at kjønnsinkongruens utelukkende beskrives som en medisinsk diagnose, når det er allment anerkjent at kjønnsinkongruens som begrep og som fenomen også brukes utenfor medisinen. Helt spesifikt brukes "personer med kjønnsinkongruens" synonymt med begrepet "transpersoner", noe som synes sentralt å få frem i en artikkel om temaet. Det brukes også svært uprofesjonell og lite nøytral språkbruk som aldri ville blitt godtatt innenfor seriøse akademiske miljøer eller i forskningslitteratur på feltet. Utrykk som "alvorlig, behandlingskrevende kjønnsinkongruens" er en tydelig sykeliggjørende retorikk som legger til grunn at det å ha en annen kjønnsidentitet enn sitt tildelte kjønn er noe som kan og bør deles inn i alvorlighetsgrader. Dette finnes det ingen faglig begrunnelse for, verken i ICD eller i forskningen generelt.
Jeg lurer på hva som er begrunnelsen for å tillate Anne Wæhre å skrive en artikkel som er nærmest utelukkende sentrert rundt NBTK's (svært omstridte) syn på, og behandling av, personer med kjønnsinkongruens. Artikkelen fremstår på nåværende tidspunkt som useriøs og unødvendig sentrert rundt én spesifikk avdeling heller enn å gi god og nøytral informasjon om kjønnsinkongruens som fenomen og diagnose. Avslutningsvis føles det unaturlig å unngå å nevne at fagansvarlig for denne siden har hatt Anne Wæhre som veileder under sin PhD, som han gjennomførte ved NBTK, og dermed vanskelig kan beskrives som nøytral dersom Wæhres habilitet som artikkelforfatter skal vurderes. Jeg håper at dette blir tatt seriøst.
svarte Erik Bolstad
Takk for et ryddig og saklig innspill! Vi setter pris på innspill fra flere synsvinkler. Det gjør artiklene våre bedre.
Denne artikkelen er fremdeles under arbeid, men vi har kommet i gang med utbedringer. Innholdet var først og fremst medisinsk orientert, og er utvidet med flere aspekter. Flere perspektiver skal også komme i artikkelen transperson, som er høyt prioritert. Det er forøvrig vanskelig å rekruttere fagfolk innenfor dette feltet, fordi debatten har blitt så polarisert.
Det er redaksjonen i leksikonet som vurderer forfatternes habilitet og kompetanse. De fagansvarlige gir råd, men det er redaksjonen som velger hvem som skal skrive. Den fagansvarlige kvalitetssikrer tekstene sammen med en av redaktørene. Jeg er ansvarlig redaktør, og er til syvende og sist ansvarlig for både valg av forfattere og alt innholdet i leksikonet.
I dette tilfellet har vi valgt en artikkelforfatter fra det eneste offentlige helsetilbudet for behandling av kjønnsinkongruens. SNL har et forbud mot å skrive om egen arbeidsplass. Vi har derimot ikke et forbud mot å skrive om ting man arbeider med eller er ekspert på. Anne Wæhre er en dyktig fagperson innenfor fagfeltet.
Som nevnt over, vil artikkelen bli revidert, og vi ønsker mer enn én forfatter for å sikre at flere perspektiver er med. Vi tar gjerne imot tips til andre fagfolk som kan være med i prosessen.
Takk også for endringsforslaget du har sendt inn.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.