loratadin

Histamin er et signalstoff (nevrotransmitter) som frigjøres fra hvite blodceller kalt mastceller og basofile granulocytter ved allergiske reaksjoner. Dette skjer ved at immunglobulin E (IgE) binder seg til et allergifremkallende stoff (allergen) som for eksempel pollen. Når IgE binder seg til et allergen på overflaten av mastceller og basofile granulocyttene, frigjøres histamin fra disse cellene. Etter frigjøring binder histamin seg til histaminreseptorer og gir allergisymptomer.

Loratadin binder seg til histamin H1-reseptorer som hovedsakelig finnes i hjertet, blodårene, glatt muskulatur, i hjernen og ryggmargen. Når loratadin er bundet til reseptoren, kan ikke histamin binde seg der. Dermed blir effekten av histamin svekket.

I motsetning til eldre antihistaminer, vil ikke loratadin passere blod-hjernebarrieren i så stor grad. I hjernen virker antihistaminer søvndyssende (sederende). Andregenerasjon antihistaminer har derfor mindre sederende effekt enn førstegenerasjon antihistaminer, og foretrekkes derfor.

Antihistaminer blir brukt i behandling av allergiske reaksjoner og utslett i slimhinner. De kan for eksempel ha god effekt ved pollenallergi. Elveblest kan også behandles med antihistaminer.

Loratadin finnes i Norge blant annet under handelsnavnene Clarytin, Loratadin Hexal og Loratadin Orifarm. Loratadin kan kjøpes med resept, men også reseptfritt (i liten pakning).

De vanligste bivirkningene er søvnighet, hodepine, tretthet og urolighet.

Pasienten med nedsatt nyrefunksjon og leverfunksjon bør være forsiktig med loratadin og tilpasse dosen etter nyre- og leverfunksjonen.

• antihistaminer
• alimemazin
• allergisk reaksjon
• histamin

• Legemiddelhåndboka: Loratadin