Nevrofysiologi er den delen av fysiologien som studerer nervesystemets funksjon, både de perifere nerver og sentralnervesystemet. Til nevrofysiologiens område regner man vanligvis også muskelfysiologien og sanseorganenes fysiologi. Metoder innenfor nevrofysiologien er blant annet elektrofysiologi og nevrokjemi.
nevrofysiologi
En viktig metode i nevrofysiologien er elektrofysiologi. Det skyldes at overføringen av signaler (nerveimpulser) fra sanseorganene til nervesystemet, og fra dette til effektorganene (muskler og kjertler), i første rekke er et elektrisk fenomen som registreres som aksjonspotensial. Også ved overføring av impulser fra én nervecelle til en annen, synapsen, spiller elektriske fenomener en vesentlig rolle.
Andre metoder er nevrokjemi og nevrofarmakologi. En nervestrukturs funksjon kan studeres ved å irritere denne ved hjelp av svake elektriske strømmer, eller ved å registrere utfallsfenomenene etter fjernelse av strukturen (ekstirpasjon, ablasjon). Eksempelvis kan det fremkalles bevegelser ved å stimulere den såkalte motoriske hjernebark, mens det opptrer lammelse ved fjernelse av det samme område.
Eksperimentelle studier av psykiske funksjoner som for eksempel læring, hukommelse, emosjoner og deres relasjon til de enkelte hjerneavsnitt, er et stort forskningsfelt som gjerne betegnes nevropsykologi.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.