Opioider er stoffer som virker på opioidreseptorer i hjernen og i det perifere nervesystemet. Disse kan enten være naturlig forekommende i kroppen, for eksempel endorfiner, naturlige stoffer forekommende i opiumplanten, for eksempel morfin, eller kunstig fremstilte stoffer som for eksempel metadon.
opioider
Opiater er legemidler fremstilt fra opium, som er den melkehvite saften til planten Papaver somniferum (opiumsvalmue). De viktigste naturlig forekommende opiatene er morfin og kodein.
Syntetiske opioider er kunstig fremstilte stoffer som ikke er fremstilt fra stoffer i opiumsvalmuen. Eksempler på syntetiske opioider er metadon, tramadol, fentanyl og petidin. Noen av disse har svært kraftig virkning. For eksempel har fentanyl en 75–100 ganger sterkere virkning enn morfin.
Halvsyntetiske (hemisyntetiske) opioider er opioider som fremstilles delvis naturlig og delvis kjemisk. De lages ved å endre naturlige opiater (som morfin) kjemisk for å få spesifikke egenskaper. Et eksempel på dette er heroin.
Endorfiner er kroppens egne opioide peptider. Disse finnes naturlig i hjernen og har smertestillende effekt. Produksjon og frisetting kan blant annet stimuleres av fysisk aktivitet.
Opioider virker smertedempende (analgetisk) og kan derfor brukes ved sterke smerter, blant annet i forbindelse med operasjoner. Den bevissthetsdempende og sløvende (sederende) effekten til opioider kan også brukes som en del av narkose.
Medikamentet etylmorfin (Cosylan) har en hostedempende (antitussiv) effekt ved å hemme hosterefleksen i den forlengede marg i hjernestammen.
Bivirkninger inkluderer blant annet sløvhet, tretthet, respirasjonshemming, forstoppelse og kvalme. Ved langvarig bruk kan toleranseutvikling, avhengighet og abstinenssymptomer bli betydelige utfordringer.
Både legemidler framstilt av opium, samt ulike halvsyntetiske og helsyntetiske opioider, kan også brukes ikke-medisinsk, det vil si de kan brukes uten at dette er foreskrevet av lege eller er del av et behandlingsopplegg. Siden opioider er reseptbelagte legemidler i Norge, vil ikke-medisinsk bruk av disse være ulovlig. Det samme gjelder bruk av opioider, for eksempel heroin, som er ulovlig importert og omsatt på det illegale markedet. Vanlige inntaksmåter ved ikke-medisinsk bruk av opioider er gjennom munnen (oralt), røyking/inhalering og injeksjon.
Ved inntak av opioider i større mengder enn det som vanligvis forskrives, kan brukeren oppleve en rustilstand preget av eufori, avslapning og smertelindring. En følelse av ro og tilfredshet kan oppstå, og fysisk og emosjonell smerte kan reduseres. Det er ofte slike effekter personer som inntar opioider ulovlig søker.
Når opioider brukes for å oppnå rus, medfører bruken også en risiko for negative konsekvenser. Siden opioider virker respirasjonshemmende, øker risikoen for såkalte overdosedødfall, også kalt narkotikautløste dødsfall, betydelig. Obduksjon av personer med overdose som dødsårsak i Norge viser at inntak av opioider er en bidragende faktor i 80 prosent av dødsfallene. Tidligere var heroin det opioidet man fant oftest i disse obduksjonene, mens de siste årene har opioider som morfin, kodein og oksykodon blitt mer vanlig enn heroin. Antall narkotikautløste dødsfall har økt i perioden 2013–2023. I 2023 ble det registrert 388 narkotikautløste dødsfall her i landet.
Inntak gjennom injisering øker i tillegg risikoen for akutte skader som abscesser, hudinfeksjoner, blodforgiftning og blodpropp. Mer langsiktig kan injisering blant annet gi skader på blodårene, og langvarig inntak av opioider kan generelt føre til organskader, nevrologiske skader og hjerteproblemer. Bruk av ikke-sterile sprøyter øker risikoen for negative utfall, og sprøyter som andre har brukt tidligere, kan medføre smitte av sykdommer som HIV og hepatitt.
Bruk av opioider for å oppnå rus øker risikoen for avhengighet og andre psykiske lidelser. Avhengighet av opioider innebærer som regel toleranseutvikling (personen må ha økt mengde opioider for å oppnå samme rus som tidligere) og abstinensproblemer om inntaket opphører eller reduseres. I tillegg kommer faktorer som mindre interesse for ting som tidligere var viktig, sterk lyst eller følelse av tvang til å innta opioidet og det å ville fortsette å bruke opioider selv om det har åpenbare negative konsekvenser.
Det er ikke bare ikke-medisinsk bruk av opioider som kan skape problemer for brukerne. På 1990-tallet startet farmasøytiske selskaper, blant annet Purdue Pharma, en storstilt markedsføring av opioid-holdige medisiner som OxyContin® i USA. Medisinene ble beskrevet som trygge og lite vanedannende, men beskrivelsen var ikke korrekt. Den aggressive markedsføringen førte til en sterk økning i foreskriving og bruk av slike smertestillende medikamenter, og mange mennesker ble avhengige.
Da restriksjoner på reseptbelagte opioider økte og folk ikke lenger fikk like god tilgang på disse medikamentene, vendte mange brukere seg til heroin og senere til syntetiske opioider som fentanyl. Så i tillegg til overforskrivning av smertestillende medisiner og økt bruk av reseptbelagte opioider, økte også den ulovlige handelen med heroin og fentanyl. Fra 2010 økte overdosene knyttet til heroin, kalt «den andre bølgen» og overdosene knyttet til fentanyl økte fra 2013, «den tredje bølgen». Samlet har den store økningen i bruk av opioider ført til et enormt helseproblem i USA. Blant annet har antall overdosedødsfall steget dramatisk. Siden 1999 er mer enn én million mennesker blitt registrert med denne type dødsfall, de fleste av dem var relatert til opioidbruk.
Krisen har ført til økte helseutgifter, sosiale problemer og juridiske søksmål mot legemiddelprodusenter. Tiltak som skadereduksjon, strengere regulering og bedre behandlingstilbud forsøker å dempe krisen. Antall overdosedødsfall har falt siden toppåret 2022 (108 000 dødsfall), men utfordringene er fortsatt store.
Canada har også erfart store problemer knyttet til økt opioidbruk, men problemene er relativt sett noe mindre enn i USA.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.