solforbrenning

Solens ultrafiolette stråler overfører energi til molekyler i hudcellene. Energien endrer molekylenes struktur slik at de blir eksitert. Slike molekyler kalles frie radikaler. Energien i frie radikaler kan skade cellene i overhuden.

Jo kortere bølgelengden i sollyset er, jo mer skadelig er stålene for huden. UVB gir derfor mye sterkere forbrenning enn UVA, gitt samme dose. Ozonlaget filtrerer bort ståler med kort bølgelengde og er derfor viktig for at vi ikke skal bli skadet av solens ultrafiolette stråler.

Noen værtjenester informerer om hvor sterk UV-strålingen er på ulike steder til ulike tider. Dette kalles en UV-indeks.

De første skadene ved solforbrenning er celleskade eller celledød. Huden blir rød og sår fordi immunsystemet er aktivert og bidrar til å reparere skadene i huden.

Frie radikaler kan også skade DNA-et i hudcellene (basalcellene). Dette gir skader på lengre sikt. Skader i basalcellene kan overføres til nye generasjoner overhudsceller, som med tiden kan føre til kroniske solskader, spesielt solare keratoser og i noen tilfeller hudkreft. I stor grad repareres solutløste DNA-skader av cellenes eget reparasjonssystem som oppdager og fjerner feil i DNA-et. Noen skader lar seg imidlertid ikke reparere og vil da overføres til basalcellenes datterceller. Kombinasjonen av et langt liv og mye soleksponering øker risikoen for DNA-skader og derved hudkreft.

En akutt solforbrenning viser seg i løpet av timer etter solingen og når sitt maksimum omtrent ett døgn etter at solingen skjedde. Symptomene er rødhet, sårhet, varmefølelse og kløe i huden. I uttalte tilfeller kan det oppstå hevelse, blemmer og væskende områder i huden.

Den akutte reaksjonen går tilbake i løpet av noen dager og etterlater flassende hudområder og ujevne pigmenteringer, som ved alvorlige forbrenninger kan bli permanente.

• Les mer om brannskade.

Solforbrenning kan behandles med kortisonkremer i den akutte fasen.

Solforbrenning forebygges enkelt ved å begrense eksponeringen for sol og ved bruk av solbeskyttelse, for eksempel solkrem. Dette har også god forebyggende effekt på kroniske solskader.

Tabellen under brukes av hudleger for å klassifisere ulike hudtyper med tanke på hudens reaksjon på UV-lys. Den ene ytterpunktet av tabellen er den keltiske hudtypen med hvit hud, rødt hår og fregner, som blir svært lett solbrent (hudtype 1). Det andre ytterpunktet er den helt mørke huden hos noen afrikanere, som i praksis ikke blir solbrent. Klassifiseringen er grov og upresis, men har vist seg nyttig i klinisk bruk.

• solbad
• solbeskyttelse
• solfaktor

• Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet: UV-stråling fra sol og solarier