Spinal stenose er en innsnevring av ryggmargskanalen (spinalkanalen) som fører til at at ryggmargen eller nerverøttene får dårlige plassforhold. Dette kan gi smerte og/eller funksjonssvikt. Spinal stenose oppstår oftest i nedre del av ryggen (lumbalregionen) og gir symptomer fra benia, men kan også oppstå i nakken (cervicalregionen) og gi symptomer i både armer og ben.
spinal stenose
Spinal stenose er en svært vanlig årsak til smerte og funksjonssvekkelse hos eldre. Forekomsten er lik hos kvinner og menn. Omkring 20% av personer over 60 år har spinal stenose på MR eller CT, men bare omkring 20% av disse har symptomer. Spinal stenose kan altså ofte sees som tilfeldig funn ved bildediagnostikk.
De fleste tilfeller av spinal stenose skyldes degenerative forandringer i ryggsøylen eller nakken, også kalt spondylose. Slike degenerative forandringer blir også ofte kalt slitasjeforandringer, men dette er nokså misvisende begrepsbruk da slitasje sjelden er årsak til disse skjelett-, ledd- og bindevevsforandringene. Med alderen mister mellomvirvelskiver typisk vanninnhold og høyde, det kan oppstå skivebukninger, forstørrelse av fasettleddende, fortykkelse av ligamenter omkring spinalkanalen (ligamentum flavum) og benpåleiringer på fasettledd eller virvler. Resultatet kan bli trangere spinalkanal og til slutt lite plass til nerver og/eller ryggmarg. Degenerative forandringer i rygg og nakke oppstår hos praktisk talt alle etter hvert som vi eldes, men grad av degenerasjon varierer mye fra person til person. Den sterkeste risikofaktor for å få mye slike degenerative forandringer er arvelige faktorer. Røyking og benskjørhet kan også øke risiko for spinal stenose og overvekt kan gi økt fettinnhold i spinalkanalen som også kan bidra til at det lettere blir trangt omkring nervene. Dersom man er født med en noe trang spinalkanal oppstår symptomer fra spinal stenose lettere. Noen sykdommer er også assosiert med spinal stenose, for eksempel akondroplasi, og Pagets sykdom.
Symptomene varierer mye med hvor trangheten sitter og hovedskillet går mellom tranghet for ryggmargen i nakken og tranghet for nervene i korsryggen.
Dette er den vanligste formen for spinal stenose. Tilstanden gir ubehag i form av ryggsmerter og utstrålende smerter ned i bena. Plagene lindres typisk når man bøyer seg fremover, da dette skaper bedre plassforhold i spinalkanalen. Plagene i beina kan være ensidige eller tosidige og forverres typisk ved gange. Over tid kan balanse bli dårligere som følge av tapt nervefunksjon og redusert leddsans. Tilstanden kan derfor noen ganger forveksles med polynevropati.
Dersom spinalkanalen blir for trang i nakken kan selve ryggmargen komme i klem, uten at det nødvendigvis samtidig er klem på nerverøtter. Dette kan ofte gi funksjonssvikt i armer og/eller ben, men typisk uten vesentlig smerte. Nummenhet og prikking i armer er vanlig i tillegg til svekket kraft. Problemer knyttet til finmotorikk, for eksempel knepping av knapping, sees ofte. Funksjonssvikten kan både komme nokså brått eller gradvis, og stabile plager over tid sees også. Hos pasienter med funksjonssvekkelse uten smerter mistolkes symptomene ofte som normal aldring og riktig diagnose stilles derfor av og til nokså sent.
Kirurgisk behandling er best dokumentert, selv om mange også forsøker konservativ behandling med smertelindring og fysioterapi først. Ved økende plager over tid, sterke smerter eller klar funksjonssvikt bør kirurgi overveies.
Operasjon for cervical spinal stenose foregår i Norge ved nevrokirurgiske avdelinger, mens lumbal spinal stenose opereres både ved nevrokirurgiske avdelinger og flere ortopediske avdelinger.
Det finnes flere og nokså likeverdige kirurgiske teknikker. Operasjonene søker å lage mer plass i spinalkanalen ved å fjerne ligmament, benpåleiringer og/eller deler eller hele benbuen som dekker spinalkanalen. Mange av teknikkene er i dag minimal invasive og små snitt med lite vevsskade gjør at pasienten ofte kan reise hjem samme dag eller dagen etter inngrepet. Tidligere har mange kirurger imidlertid utført stabiliserende kirurgi med skruer bur og stag, men en rekke gode forskningsstudier har dokumentert at dette ikke gir bedre resultater. Stabiliserende kirurgi med skruer og stag er derfor svært sjelden nødvendig og øker dessuten risiko for komplikasjoner. Operasjonsresultatene er oftest gode, særlig ved lumbal spinal stenose som opereres før det er oppstått betydelig funksjonssvikt. For cervical spinal stenose er resultatene noe dårligere, men nær 70% av de som opereres opplever likevel bedring etter inngrepet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.