struma

Oftest vet man ikke årsak til struma hos enkeltpersoner. Mange har flere i familien med samme problem eller med andre tilstander i skjoldbruskkjertelen.

En årsak til strumautvikling er en kronisk stimulering av skjoldbruskkjertelen av hormonet TSH (thyreotropin) i et forsøk på å opprettholde en normal produksjon av skjoldbruskkjertelhormonene tyroksin og trijodtyronin. Ved siden av jodmangel kan hormonproduksjonen også være redusert ved kroniske (Hashimotos sykdom eller autoimmun thyreoiditt) og subakutte betennelsesreaksjoner (granulomatøs thyreoiditt) og ved genetiske defekter i jodomsetningen. Så lenge kjertelen kan presses til å lage normale mengder skjoldbruskkjertelhormoner, vil pasienten ha normal skjoldbruskkjertelfunksjon (euthyreot struma).

Jodmangelstruma er i dag sjelden i den vestlige verden etter at jodtilskudd er blitt vanlig i for eksempel salt. I utviklingsland forsøker man å motvirke strumautvikling blant annet ved å gi injeksjoner av jod til barn.

Struma er også vanlig ved høyt stoffskifte (hypertyreose) der TSH-konsentrasjonen i blodet ikke er målbar. I dette tilfellet har et spesielt antistoff (TRAS) overtatt rollen til TSH som en lokal stimulator av thyreoideacellene.

En vanlig årsak til forstørret skjoldbruskkjertel er godartede svulster (knuter) i kjertelen. De fleste av disse svulstene har ingen betydning for hormonproduksjonen. Noen har bare én slik svulst, men det er vanlig at det er flere med ulik størrelse. Noen godartede knuter er autonome, det vil si at de gir økt produksjon av skjoldbruskkjertelhormoner og dermed høyt stoffskifte.

Kreft i skjoldbruskkjertelen er ikke uvanlig og arter seg som regel som én knute, eventuelt flere faste knuter, som ikke tar opp radioaktivt jod ved scintigrafi (såkalt kald knute). Diagnosen stilles ved ultralyd av halsen der skjoldbruskkjertelen og lymfeknuter på halsen vurderes. I tillegg tas det oftest finnålsprøve (celleprøve). Ultralyd og tolkningen av finnålsprøve vurderes sammen for å bekrefte diagnosen. I noen få tilfeller tas det biopsi av knuten. Skjoldbruskkjertelkreft er 3–4 ganger så hyppig blant kvinner som blant menn.

Behandling av struma er avhengig av årsaken og hvilke symptomer pasienten har. Godartede euthyreote strumaer, det vil si de med normal skjoldbruskkjertelfunksjon, krever ofte ingen behandling. Store, symptomgivende strumaer må opereres. Oftest er det tilstrekkelig å fjerne halve skjoldbruskkjertelen (hemithyroidektomi), men i noen tilfeller er det mest riktig å fjerne hele kjertelen (total thyroidektomi).

Kreftsvulster behandles med operasjon. Ved små svulster gjøres det oftest hemithyroidektomi, men det er ikke uvanlig at der er nødvendig å fjerne hele kjertelen. Ved stor svulst og/eller sperdning til lymfeknuter gis det etterbehandling med radiojod. Ofte anbefales tilskudd av tyroksin i så høy dose at TSH-sekresjonen fra hypofysen opphører i den første perioden etter behandlingen. Prognosen ved skjoldbruskkjertelkreft er vanligvis svært god.

• skjoldbruskkjertelen
• knutestruma
• skjoldbruskkjertelhormoner
• hypofysen