toksoplasmose

Mennesker og en rekke dyr (blant annet sau, gris, hjortedyr og smågnagere) er såkalte mellomverter for Toxoplasma gondii, og kan infiseres på to ulike måter.

Den første er inntak av parasitter fra katteekskrementer. Dette kan skje ved direkte kontakt med katter og/eller deres ekskrementer, men også ved inntak av for eksempel drikkevann forurenset med parasitten, eller frukt og grønnsaker forurenset på overflaten med parasitten. Katter er hovedvert for Toxoplasma gondii, og er det eneste dyret der parasitten har kjønnet formering. Dette skjer i kattens tarm. Når en katt er infisert, sprer den tusenvis av oocyster med avføringen. Oocyster er små egglignende tidlige stadier av Toxoplasma gondii som kan infisere mellomverter, inkludert mennesker.

Den andre måten er inntak av utilstrekkelig kokt kjøtt fra dyr som er mellomverter for parasitten. Kjøtt kan overføre smitte fordi Toxoplasma gondii hos mennesket og andre mellomverter danner cyster i ulike vev, fortrinnsvis i muskulatur og i sentralnervesystemet.

Infeksjon med Toxoplasma gondii vil hos de aller fleste mennesker forløpe uten symptomer. Noen kan imidlertid få feber, influensasymptomer som muskelsmerter, hodepine og hovne lymfeknuter, med et sykdomsbilde som ligner på kyssesyke (mononukleose).

Toxoplasma gondii-infeksjon kan gi alvorlig sykdom ved graviditet og ved svekket immunforsvar.

Ved akutt toksoplasmose stilles diagnosen ved påvisning av antistoffer mot parasitten i pasientens blod. Forskjellige tester brukes for å avgjøre om det dreier seg om en aktuell infeksjon, eller om den undersøkte har antistoffer etter en tidligere infeksjon. Dette er særlig viktig å få stadfestet ved mistanke under svangerskapet.

Hos pasienter med svekket immunforsvar kan man få mistanke om toksoplasmose i hjernen ut fra kliniske symptomer og funn, og etter røntgenundersøkelse av hjernen.

Funn av antistoffer mot Toxoplasma gondii i pasientens blod vil støtte diagnosen, og klinisk bedring og tilbakegang av hjerneforandringer etter en tids behandling vil være en ytterligere bekreftelse på at diagnosen er riktig.

Ved symptomgivende primærinfeksjon hos immunfriske avstår man stort sett fra medikamentell behandling. Gravide som smittes, skal behandles for å minske muligheten for smitte til og skade av fosteret. Spiramycin er det antibiotikumet som vanligvis velges, i alle fall i første halvdel av svangerskapet.

Ved toksoplasmose i hjernen hos immunsvekkede velger man som regel å gi kombinasjonsbehandling med pyrimetamin og et langtidsvirkende sulfonamid. Behandlingen kan føre til tilbakegang av betydelige hjerneforandringer.

Forebyggende tiltak er først og fremst aktuelt for gravide. Viktigst i den sammenheng er rådgivning om smittekilder, slik at man kan redusere muligheten for smitte til gravide som ikke tidligere er smittet med Toxoplasma gondii. For å drepe parasitten kreves oppvarming til minst 67 °C. Følgende forholdsregler kan være aktuelle:

• Unngå rått kjøtt eller utilstrekkelig varmebehandlet kjøtt eller kjøttprodukter.
• Vær nøye med håndhygiene, spesielt i forkant av måltider og matlaging.
• Vask bær, urter og frukt som ikke skrelles og rå grønnsaker før de spises.
• Vær nøye med kjøkkenhygienen, spesielt med vask av kniver og skjærefjøler mellom bruk til ulike matsorter.
• Ikke anskaff katt under graviditeten.
• La andre tømme kattekassen dersom det allerede er katt i huset.
• Dekk til utvendige sandkasser når de ikke er i bruk.
• Benytt hansker ved hagearbeid eller annet arbeid der man kan komme i kontakt med avføring fra katt (inkludert jord og sand), og vask hendene nøye etterpå.
• Unngå å reise til land med forhøyet forekomst av toksoplasmasmitte. Risiko for smitte varierer, og er høyest i områder med varmt og fuktig klima.

• parasitter
• protozoer