Tropesykdommene kan være infeksjonssykdommer som skyldes både bakterier, virus, sopp og parasitter. Årsakene til at visse infeksjoner spesielt forekommer i tropiske strøk er flere. Spredning av sykdommen kan skyldes de tropiske klimatiske forholdene i seg selv, men ofte skyldes det flere faktorer:
En del såkalte tropesykdommer avspeiler at levestandarden i deler av den tropiske verden er lav og skjevfordelt. Mange av menneskene som bor i land i sør mangler tilgang til rent vann, fungerende kloakksystemer, kunnskap om helse, helseforebyggende tiltak og tilgang til gode helsetjenester.
Klimatiske forhold er avgjørende for levevilkårene til viktige bærere (vektorer) av infeksjonssykdommer, for eksempel mygg som overfører malaria eller denguefeber. Klimaendringer kan føre til at temperaturen stiger slik at myggen trives bedre i høyere strøk enn tidligere, og økt nedbør vil gjøre at myggen formerer seg lettere. Mygg som kan overføre denguefeber eller andre myggoverførte virusinfeksjoner, ser ut til å ha økende utbredelse i Sør-Europa. Det samme er tilfellet med utbredelse av flått som kan være vektor for både bakterier, virus og parasitter. Klimatiske endringer, miljøkatastrofer og menneskeskapte konflikter kan også tvinge både dyr og mennesker på vandring til områder med bedre levekår og ta med seg sykdommer til nye områder. Tett kontakt med dyr – både husdyr og ville dyr – og utilstrekkelig håndtering av dyreekskrementer og slakteavfall øker sjansen for at sykdommer hos dyr overføres til mennesker. Internasjonal handel med for eksempel vannplanter kan bidra til spredning av infeksjonssykdommer eller vektorer som kan overføre infeksjonssykdommer.
Verdens helseorganisasjon (WHO) omtaler vår helse som en del av en større helhet – «én helse» («One Health») – der helsen og tilstanden til både, dyr mennesker og miljø påvirker hverandre og er gjensidig avhengige av hverandre. En av WHOs oppgaver er å følge med på forekomst og utbredelse av smittsomme sykdommer, og foreslå tiltak mot disse overfor myndigheter i verden. WHO utarbeider styringsverktøy for helsemyndigheter og starter kampanjer rettet mot aktuelle eller neglisjerte temaer, for eksempel «One Health Initiative» eller massebehandlingsprogrammer («Mass Drug Administration») for å bekjempe utbredelsen av utvalgte sykdommer. WHO har som et annet eksempel satt spesielt søkelys på såkalte neglisjerte tropesykdommer for å øke kunnskapen, bevisstheten og viljen til å forske og utvikle nye behandlingsmuligheter mot disse sykdommene. For flere klassiske tropesykdommer er det få behandlingsmuligheter, og de som finnes, kan være gamle og beheftet med uheldige bivirkninger.
Helse i videste forstand er også avhengig av fungerende systemer og evne og vilje til god styring. Utover de faktiske styrende myndighetene i enkelte land, er det mange aktører på dette feltet. Det kan dreie seg om multinasjonale, nasjonale og frivillige organisasjoner som er involvert i bistandsarbeid og helsearbeid på flere nivåer, både politisk, organisatorisk og praktisk. Dette er et arbeid som pågår kontinuerlig og som iverksettes ved akutte kriser.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.