Økonomi og næringsliv i Sveits

Jordbruket er, særlig som følge av landets topografi og høyde over havet, i vesentlig grad et husdyrbruk. Jordbruksarealet utgjør totalt 36 prosent av landets areal, men bare 25 prosent av totalarealet er dyrket jord i egentlig forstand, resten er fjellbeiter, vesentlig i alpeområdene (2019). Brukene er gjennomgående små og middelstore; gjennomsnittsarealet per bruk i 2019 var 208 daa (dekar) jordbruksareal, og 14 prosent av brukene hadde dette året et dyrket areal på mindre enn 50 daa.

Av bøndenes inntekter faller noe over halvparten på husdyrholdet og noe under halvparten på planteproduksjonen. Av åkerlandet benyttes noe over halvparten til korndyrking, og vel halvparten av dette igjen til dyrking av hvete. Grensen for hvetedyrking går ved cirka 1200 meter over havet, bygg, havre og rug noen hundre meter høyere. Ellers dyrkes særlig fôrvekster, poteter, oljevekster, sukkerbeter, frukt, grønnsaker og vindruer. Frukt-, grønnsak- og vindyrking drives i de lavereliggende dalførene, særlig i Valais og Ticino. Vin produseres ellers ved Genfersjøen og langs foten av Jurafjellene. Av den samlede produksjonen av åkervekster finner størstedelen sted i Mittelland.

Avkastningen i jordbruket er betydelig, men produksjonen dekker ikke mer enn vel halvparten av det innenlandske behovet for landbruksprodukter. Sveits er imidlertid selvforsynt med melkeprodukter, kjøtt og hvete. Jordbruket nyter godt av subsidier, prisgarantier og importkontroll, og bøndene er garantert en inntekt tilsvarende industriarbeiderlønn. De viktigste landbrukspolitiske problemene er knyttet til liten gjennomsnittlig bruksstørrelse, topografien, stedvis meget sterk oppstykking av arealene og fraflytting av gårder i de mest avsidesliggende strøkene av landet. Jordbruket drives ofte i kombinasjon med utleie til turistformål, industriarbeid og dels også skogsarbeid.

Skogarealet utgjør noe under en tredel av landets totalareal. Relativt mest skog har kantonene i Jurafjellene og i For-Alpene. En stor del av skogen er offentlig eid, det meste av lokale forvaltninger; staten eier bare en beskjeden andel av skogen.

Sveits er generelt fattig på malmer, metaller og fossilt brensel. Utenom steinbrudd og produksjon av sand og grus er bare salt- og sodautvinning av betydning.

På grunn av mangel på innenlandsk råstoff er industrien i svært stor grad innrettet mot høyt foredlede produkter. Bedriftene er gjennomgående små og mellomstore. Flere bedrifter er blant de fremste i verden på sine områder, og sveitsisk industri har etablert seg i en rekke land, dels ved datterselskaper og andre former for eierinteresser, dels ved salg av knowhow, lisenser og lignende. I den sveitsiske industrien skiller tre bransjer seg ut; disse er (andelen av industriens sysselsetting 2019): verkstedindustri (51 prosent), nærings- og nytelsesmiddelindustri (12 prosent) og kjemisk, herunder farmasøytisk industri (12 prosent).

Verkstedindustrien består blant annet av produksjon av data- og elektriske/elektroniske produkter, optiske og medisinsk-tekniske produkter og urindustri, dessuten en betydelig produksjon av maskiner, blant annet kontormaskiner, maskinverktøy, generatorer og annet kraftverksutstyr, dieselmotorer, tekstilmaskiner, med videre, samt metallvarer. Sveits har også en ikke ubetydelig produksjon av transportmidler, blant annet jernbanemateriell og traktorer.

Sveits har mistet noe av sin tidligere dominerende rolle i internasjonal urproduksjon, særlig på grunn av konkurranse fra Japan og andre land i Sørøst-Asia på rimelige elektroniske ur. Landet holder imidlertid fortsatt posisjonen som en av verdens ledende ureksportører, først og fremst av kvalitetsur. Urindustrien er lokalisert til Jurafjellene og området ved foten av disse, særlig i byene La Chaux-de-Fonds, Biel, Grenchen og Le Locle, samt i Genève. Denne beliggenheten må ses på bakgrunn av den betydelige innvandringen av franske hugenotter på 1600- og 1700-tallet, en gruppe med mange dyktige håndverkere som la grunnlaget for den senere verdenskjente, sveitsiske urindustrien.

Også den kjemiske industrien spiller en stor rolle internasjonalt; særlig gjelder dette den farmasøytiske industrien, som i betydelig grad er lokalisert til Basel. Flere av verdens betydeligste farmasøytiske konsern har sete i Sveits (Novartis, Roche Holding, Sandoz med flere). Av annen kjemisk industri av betydning merkes produksjon av fargestoffer, landbrukskjemikalier, med videre. For øvrig ga utbyggingen av rørledninger for olje og gass støtet til en økende innenlandsk raffinering av petroleum fra midten av 1960-årene.

Innen næringsmiddelindustrien merkes særlig den internasjonalt kjente produksjonen av blant annet sjokolade, ost og spedbarnsmat (for eksempel Nestlé S.A., som har hovedsete i Vevey). Næringsmiddelindustrien for øvrig er i stor grad rettet mot hjemmemarkedet. Sveits har ellers en viss vinproduksjon; den er hovedsakelig lokalisert til kantonene Valais og Vaud.

Tekstil- og bekledningsindustrien i Sveits har lange historiske tradisjoner, først og fremst i de østlige deler av landet, fremfor alt i St. Gallen. De ulike distriktene har sine spesialiteter som bygger på lokale håndverkstradisjoner. Ettersom Sveits er et høykostland, har tekstil- og bekledningsindustrien gått tilbake i flere tiår, men er fortsatt, særlig lokalt, av adskillig betydning.

Sveits er med sin storslåtte natur et av Europas fremste turistland. Turisttrafikken startet tidlig i landet, allerede tidlig på 1800-tallet kom de første turistene til områdene ved Genfersjøen, noe senere til sjøene i de sentrale delene av landet og til alpedalene lenger øst. Mot slutten av århundret hørte næringen til en av de viktigste inntektskildene i Sveits. I dag bidrar turisttrafikken til mellom åtte og ni prosent av Sveits' handelsbalanse, og turistnæringen står, direkte og indirekte, for rundt ti prosent av den totale sysselsettingen i landet. Turismen i Sveits har i atskillig grad dannet forbilde for utviklingen av turisme i mange andre land.

De viktigste turiststrøkene finner man i høyalpene i sør og sørøst, i skogkantonene i de sentrale strøkene av landet, og ved Genfersjøen. Flere steder her er turistnæringen en hovednæring. Hotellstandarden er høy; jernbaner, fjellbaner og skitrekk er bygd ut i sterkere grad enn kanskje noe annet land i Europa. Turisttrafikken er svært stor, til tross for landets relativt høye prisnivå; i 2019 var det i alt 56,6 millioner liggedøgn ved de sveitsiske overnattingsstedene, hvorav 71 prosent var utenlandske gjester. Det er beregnet at turisttrafikken i Sveits bidrar med 19,5 milliarder sveitserfranc årlig eller 2,8 prosent av bruttonasjonalproduktet (2019).

Sveits har et begrenset areal og mangel på de fleste råvarer og fossilt brensel, og i tillegg er ikke landet selvforsynt med matvarer. Disse forholdene har, sammen med beliggenheten sentralt i Europa, bidratt til at landet har en stor utenrikshandel i forhold til folketallet. Eksporten består hovedsakelig av høyt foredlede industriprodukter.

Sveits har tradisjonelt hatt et betydelig importoverskudd; i 1960-årene lå vareimporten gjennomsnittlig cirka 20 prosent over vareeksporten. Fra midten av 1970-årene ble dette overskuddet sterkt redusert, og fra 1990-årene av har Sveits stort sett hatt eksportoverskudd. I 2019 lå vareeksporten tolv prosent over vareimporten etter verdi.

Sveits har dessuten betydelige inntekter på kapital og en del tjenesteytende virksomhet, for eksempel ved renter på utenlandske lån, lisensinntekter, turisttrafikk, transitthandel, eksport av elektrisk kraft, med videre, noe som vanligvis gir store overskudd på betalingsbalansen. Dette har ført til en svært sterk stilling for sveitserfrancen og har regelmessig ført til en økt verdi av denne.

Av Sveits' vareutførsel etter verdi i 2019 bestod i alt 61 prosent av de tre varegruppene kjemisk og farmasøytisk industri, instrumenter, ur og maskiner, samt elektrotekniske produkter. Den farmasøytiske/kjemiske industrien for øvrig stod alene for 37 prosent av landets vareutførsel dette året.

I innførselen til Sveits spiller disse tre varegruppene til sammen en langt mer beskjeden rolle; de hadde i alt 43 prosent av Sveits' innførsel etter verdi i 2019. Dette skyldes først og fremst at den farmasøytiske/kjemiske industrien dette året med ti prosent av importen ligger langt under dens andel av eksporten. Andre viktige innførselsvarer i Sveits er metaller, maskiner, instrumenter og elektrotekniske produkter, transportmidler, petroleumsprodukter og landbruksvarer.

Tyskland er den klart viktigste handelspartneren når det gjelder både eksport og import. I 2019 kom 20,7 prosent av Sveits' import fra Tyskland, mens 15,3 prosent av landets eksport gikk til Tyskland.

De viktigste eksportlandene etter Tyskland, alle med mer enn fem prosent av Sveits' samlede eksport, er USA, Storbritannia, Kina, Frankrike, India og Italia. Viktigste importland etter Tyskland, alle med mer enn fem prosent av Sveits' samlede import, er Italia, Frankrike, USA, Storbritannia, Kina og De forente arabiske emirater.

Sveits har et svært godt utbygd kommunikasjonsnett. Siden landet ligger så sentralt i Europa, har vei- og jernbanenettet en stor del internasjonal gjennomgangstrafikk, noe som setter store krav til kapasitet. Det er et viktig trekk i Sveits' samferdselspolitikk å beholde denne trafikken, men på landets egne premisser når det gjelder miljøet. Målet er å få mest mulig av transporten over på tog. Dette skjer innen rammen av det såkalte NEAT-prosjektet (Neue Eisenbahn-Alpentransversale; nye gjennomfartsårer gjennom Alpene) som tar sikte på å høyne transportkapasiteten samtidig som miljøet skjermes.

NEAT-prosjektet, som er den største samferdselssatsingen i Sveits, har åpnet for en omfattende togtransport av tunge kjøretøy som både gir raskere trafikkavvikling og sikrere transport, samtidig som det gir et langt lavere forbruk av ikke-fornybar energi. De viktigste elementene i prosjektet er de nye såkalte basistunnelene gjennom Lötschberg og St. Gotthard; dette er nye tunneler som er mye lenger enn de gamle og derfor ikke behøver å gå opp i de høydene over havet som de gamle, kortere tunnelene krevde. Den nye Lötschberg-tunnelen åpnet i 2007 (med ett av de to løpene), og den nye St. Gotthardtunnelen sto ferdig i slutten av 2017.

Sveits ble tidlig et gjennomgangsland for trafikken mellom Italia og Mellom-Europa. På 1800-tallet kom utbyggingen av alpeovergangene til kjørbare veier for alvor i gang, og ved stadige forbedringer har de nådd en imponerende standard når man tar topografien i betraktning. Det finnes tre helårsforbindelser gjennom Alpene; Store St. Bernhard, St. Gotthard og San Bernardino, alle med betydelige tunneler under fjellovergangene. I lavlandet er veinettet svært tett. Et hovedproblem på veisektoren er kapasiteten på gjennomgangsveiene. Et spesielt trekk ved transporten i Sveits er de mange togtransportene av biler, ikke bare over fjellovergangene om vinteren.

Når det gjelder fjellovergangene, se artikler om Alpene og de enkelte passene.

Jernbanene i Sveits var fra først av helt privat drevne. På begynnelsen av 1900-tallet ble de fleste større selskapene slått sammen til et statseid selskap, Schweizerische Bundesbahnen (SBB; på fransk/italiensk henholdsvis CFF og FFS). I de senere år er jernbanenettet i stor grad utbygd til dobbeltspor, til å tåle høyere hastigheter (200 kilometer i timen) og gjøre reisene mer bekvemme. I alt har landet et jernbanenett på rundt 5340 kilometer, noe som omfatter både de statlige og private jernbanene, både normalsporede (rundt 3850 kilometer) og smalsporede (rundt 1490 kilometer) linjer; sistnevnte inkluderer 127 kilometer med tannhjulsdrift.

De største «private» selskapene er drevet av enkeltkantoner i nært samarbeid med statsbanene. Spesielt for jernbanedriften i Sveits er at den er helt elektrifisert. På det private nettet finner man ved flere alpeoverganger en kombinasjon av vanlig fremdrift (smalsporet) og tannhjulsdrift. For øvrig finnes en mengde lokale selskaper som driver rene fjellbaner, mest kjent er kanskje tannhjulsbanen til Jungfraujoch (se Jungfrau), den høyest beliggende jernbanen i Europa (toppstasjonen 3454 meter over havet).

Basel er en betydelig elvehavn, og over denne går om lag ti prosent av Sveits' utenrikshandel. De viktigste lufthavnene i Sveits er Zürich (Kloten), Genève (Cointrin) og Basel (St. Louis som ligger på fransk side av grensen), alle med internasjonal trafikk.

• Sveits
• kjernekraft i Sveits