østsanger

Østsangeren er bare 9 til 10,5 centimeter stor og ligner løvsanger, men har blant annet en tydeligere stripe over øyet og et lyst, diffust vingebånd. Sangen er kraftigere og mer variert enn løvsangerens, og kan gi assosiasjoner til gjerdesmett.

Østsanger lever av insekter i likhet med de øvrige bladsangerne.

Østsangeren legger reiret på bakken eller lavt i tett vegetasjon. Det er overbygd og med fjær som fôring.

Østsangeren hekker fra det sørøstlige Sverige og videre østover i et bredt belte gjennom tempererte Asia. Den hekker irregulært og fåtallig i østlige Sverige, vestlige Finland og sørøstlige Danmark, spesielt i år med høytrykk og sørøstlige vinder i slutten av mai når arten kommer fra overvintringsområdene i sørlige Asia.

Antall østsangere varierer veldig fra år til år som er typisk når en art befinner seg på grensen til utbredelsesområdet. Den forekommer i løvskog eller blandingsskoger av eik, alm og lind, gjerne i høystammet skogholt og parker.

Arten er påvist 149 ganger i Norge siden 1971 og fram til 2020, hovedsakelig i trekktiden vår og høst. De fleste funnene er på øyer langs kysten, men den er også registrert i innlandet.

På Østlandet er den også påtruffet som en sjelden og uregelmessig hekkefugl. Det første hekkefunnet ble gjort på Jomfruland i Telemark i 1992. Hver vår høres som regel flere syngende østsangere på Østlandet, men det er vanskelig å konstatere hekking.

Østsangeren er trekkfugl som normalt overvintrer i Sør-Asia.

• bladsangerfamilien
• løvsanger
• fugler i Norge
• fugletrekk