Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009. Artikkelen endret 653 tegn.

Jernklorider, fellesbetegnelse for vannfrie eller vannholdige kjemiske forbindelser mellom jern og klor.

Fra vandige løsninger kan tetra-, di- eller monohydrat fremstilles, alt avhengig av temperatur. Vannfri FeCl2 fås ved reduksjon eller termisk spalting av FeCl3.

Jern(III)klorid, FeCl3·6H2O, er et skittengult, hygroskopisk stoff hvis vandige løsning reagerer sterkt surt. I luft trekker fast jern(III)klorid til seg så meget vann at det går over i en mørkebrun væske.

Jernklorider anvendes som oksidasjonsmiddel i organisk fargestoffindustri, som beisemiddel, til lyskopiering, metalletsing m.m.