Inge Krokann, født i Oppdal, norsk forfatter, lærer til 1922, da et mangeårig sykeleie tvang ham til å slutte. Han debuterte 1929 med den historiske romanen I Dovre-sno, første del av et stort diktverk som ble fortsatt med Gjenom fonna (1931), På linfeksing (1934) og Under himmelteiknet (1941). Også Gravlagt av lynet (1952) har tilknytning til den mektige beretningen om Lo-ættens liv gjennom ufred og nødsår og kamp mot nasjonal og menneskelig nedverdigelse. Blodrøter (1936) har Hetle-saken til bakgrunn; Ut av skuggen (1949) behandler bondesamfunnet på overgangen til etterkrigstiden. Sterk og optimistisk er romanen Hammarslaga (1959).
Krokann gav dessuten ut folkeskriftet Olav Aukrust (1933), det historiske verket Då bøndene reiste seg (1937) og avhandlingen Det store hamskiftet i bondesamfunnet i Norsk kulturhistorie (bd. 4, 1942), dessuten en samling Dikt (1947). Han var en aktiv personlighet, utrettelig engasjert i kulturarbeid, som foredragsholder og organisasjonsmann. Fra 1938 medlem av Det litterære råd. Kunstnerlønn fra 1945, Gyldendals æresgasje fra 1954. Samme år tildelt Doblougfondets pris. 1970 ble et monument over Krokann, utført av Sivert Donali, avduket i Oppdal.