Andrea Mantegna, italiensk maler og kobberstikker, en lederskikkelse i ungrenessansen. 17 år gammel ble han knyttet til freskoutsmykningen av Ovetari-kapellet ved Eremitanikirken i Padova (1448–57) og utførte seks felter her. I en rekke malerier forente Mantegna venetiansk-inspirert stemning med monumental holdning. 1459 ble han kalt til Lodovico Gonzagas hoff i Mantova. Her smykket han Camera degli Sposi (1474). Taket i denne salen har som sentralmotiv arkitektur og figurer sett nedenfra i sterk forkortning, et tidlig eksempel på en form for illusjonsmaleri som ble utbredt i den sentrale renessanse og i barokken. Mantegna var en utpreget intellektuell, og hans kunst er hard og klar i form og koloritt. Hans siste bilde, Den døde Kristus (1506, Milano), er et mesterstykke i anatomisk forkortning. Mantegnas kobberstikk er preget av monumental oppfatning og etterligning av lavert pennetegningsteknikk med clair-obscur virkning; de fikk stor betydning for spredningen av renessanseimpulsene til bl.a. Nord-Europa.
Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009.
Artikkelen endret 1068 tegn.