Midlertidig ansettelse, ansettelse for et bestemt tidsrom eller for å utføre et bestemt arbeid av forbigående art. Skulle arbeidsavtaler om midlertidig ansettelse (midlertidige arbeidsavtaler) uten videre opphøre når det avtalte tidsrom er utløpt eller det bestemte arbeid utført, ville arbeidstakerens lovfestede oppsigelsesvern kunne bli undergravd. Tidsbegrensningen vil derfor bare være gyldig i de tilfeller som lovgivningen angir, og arbeidsavtalen må ellers bringes til opphør ved oppsigelse. Selv om oppsigelsesvernet må sikres, har arbeidslivet også behov for nødvendig fleksibilitet. Den nærmere balansering av disse hensyn i forhold til lovreguleringen av de midlertidige arbeidsavtaler, er et sterkt omstridt politisk spørsmål.
Etter arbeidsmiljøloven av 4. feb. 1977 § 58 A kan midlertidig arbeidsavtale som hovedregel bare inngås når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i bedriften. Dessuten kan midlertidig arbeidsavtale inngås for praksisarbeid, vikariat og for deltakere i arbeidsmarkedstiltak. Det samme gjelder for øverste leder i virksomheten for idrettsutøvere, idrettstrenere m.fl. For arbeidstakergrupper som skal utføre kunstnerisk arbeid, forskningsarbeid eller arbeid i forbindelse med idrett, må det foreligge tariffavtale med landsomfattende arbeidstakerorganisasjon.
Midlertidige arbeidsavtaler opphører som hovedregel av seg selv ved tidsrommets utløp, eller når det bestemte arbeid er avsluttet. Det kreves altså ikke at det blir gitt noen oppsigelse. Den som har vært ansatt i mer enn ett år, har likevel krav på skriftlig varsel om tidspunktet for fratreden senest en måned før fratredelsestidspunktet. Unnlatelse av å gi varsel medfører at arbeidsgiver ikke kan kreve fratreden før en måned etter at varsel er gitt. Deltakere på arbeidsmarkedstiltak har ikke krav på slikt varsel.
Tjenestemannsloven
Tjenestemannsloven av 4. mars 1983 med tilhørende forskrifter gir staten en noe videre adgang til midlertidig ansettelse enn det som følger av arbeidsmiljølovens regler.
Arbeidsmiljøloven av 17. juni 2005
Reglene i arbeidsmiljøloven (aml.) av 17. juni 2005 § 14-9 er vedtatt etter sterk politisk strid. Etter regjeringsskiftet (okt. 2005) er det ikke avklart om de vedtatte bestemmelsene i den nye arbeidsmiljøloven vil bli satt i kraft. Det følgende er basert på situasjonen primo oktober 2005:
Etter arbeidsmiljøloven av 17. juni 2005 § 14-9 (1) kan midlertidig ansettelse finne sted når det skal utføres et bestemt oppdrag, ved vikariater, ved praksisarbeid eller utdanningsstillinger, av arbeidstaker som ikke fyller lovbestemt kvalifikasjonskrav, og for deltakere i arbeidsmarkedstiltak. Videre for idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen organisert idrett.
Aml. (2005) § 14-9 (1) g) gir dessuten en generell adgang til midlertidig ansettelse for en periode på inntil seks måneder, som vil kunne forlenges med ytterligere seks måneder.
Aml. (2005) § 14-9 (3) gir landsomfattende fagforening adgang til å tariffavtale at midlertidig ansettelse kan finne sted.
Som tidligere opphører midlertidige arbeidsavtaler som hovedregel av seg selv ved tidsrommets utløp, eller når det bestemte arbeid er avsluttet. Det kreves altså ikke at det blir gitt noen oppsigelse. Den som har vært ansatt i mer enn ett år, har likevel krav på skriftlig varsel om tidspunktet for fratreden senest en måned før fratredelsestidspunktet. Unnlatelse av å gi varsel medfører at arbeidsgiver ikke kan kreve fratreden før en måned etter at varsel er gitt. Deltakere på arbeidsmarkedstiltak har ikke krav på slikt varsel, aml (2005) § 14-9 (4) og (5).
Har arbeidstaker vært ansatt sammenhengende midlertidig i mer enn fire år, har arbeidstakeren krav på oppsigelse, og tilsvarende om arbeidstakeren har vært ansatt i mer enn 12 måneder med hjemmel i aml (2005) § 14-9 (1) g), jf. § 14-9 (5).
Virksomhetens øverste leder kan ansettes på åremål, aml (2005) § 14-10 (1). Dessuten kan åremål avtales når dette er nødvendig på grunn av overenskomst med fremmed stat eller internasjonal organisasjon, aml (2005) § 14-10 (2). Ved forskrift kan det åpnes for særskilt adgang til åremål i staten, aml (2005) § 14-10 (3). For øvrig er det ikke lenger særlige regler om midlertidig ansettelse i statens tjeneste, i motsetning til de tidligere bestemmelser i tjenestemannsloven (1983).