Navaho, navajo, indiansk folkegruppe i USA; teller over 200 000 (2006) og er den største i landet. De holder til på reservater i Arizona (ca. 76 000), New Mexico (ca. 58 000), Utah, California og Colorado, og en del bor spredt omkring i USA. Språket tilhører athapask-gruppen innen na-dene-språkene.
Etter langvarige kamper mot amerikanske regjeringstropper som endte med nederlag i 1864, var stammen betraktelig redusert. I 1868, da de fikk sitt første reservat, var det ca. 12 000 navahoer igjen. Disse livnærte seg av saueavl og litt åkerbruk, og utviklet viktige binæringer som veving og sølvsmedarbeid. Olje ble funnet nær Shiprock i 1921, og olje og gass gir stammen gode inntekter.
Allerede i 1903 ble det gjort forsøk på å danne en navahoregjering, men først i 1923 var Navajo Tribal Council (Navahoenes stammeråd) en realitet. Dette rådet representerer nå stammen utad og har konsultativ funksjon overfor myndighetene i Washington. Innad har rådet overoppsyn med administrasjon, lov og rett. I første rekke skal det ta seg av stammens inntekter og fordele midlene på offentlige foretagender, f.eks. utdannelse og kapitalinvesteringer.
Navahoene er en av de hittil ganske få indianske gruppene som har tilpasset seg en teknologisk orientert sivilisasjon. De deltok i stort antall i den annen verdenskrig og gjorde seg fordelaktig bemerket, f.eks. i sambandstjenesten; navahospråket var en «kode» som japanerne aldri klarte å tyde. Dette bidrog til å styrke deres selvfølelse og øke respekten for den nasjonale egenart. I stedet for å bryte med gamle tradisjoner søker navahoene å videreføre de trekk som synes gangbare i dagens situasjon. Fremdeles anerkjennes de ca. 60 matriklaner som ekteskapsregulerende institusjoner, og seremonielt liv gis dramatisk uttrykk i helbredelsesriter og sanger ledsaget av de berømte sandmaleriene.
Imidlertid har navahoene hele tiden måttet kjempe for sine rettigheter. Deres stilling er fremdeles vanskelig, og i de senere årene har mange stått overfor trusselen om tvangsflytting. Befolkningspress og resursmangel på hopi- og navahoreservatene har ført til uoverensstemmelser mellom de to stammene, og amerikansk regulering av reservatsystemene bidrog til å intensivere konflikten. I 1992 ble det oppnådd en domsavgjørelse som i prinsippet ivaretar begge stammenes behov.