Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009. Artikkelen endret 1513 tegn.

Ornamentikk, ornamentikk (ulike stiler) (bilde)

(til ornament), sammenfattende betegnelse for ornamenter eller prydformer hvis grunnleggende kjennetegn er at de fungerer i forbindelse med et objekt, med sine omgivelser, fortrinnsvis brukskunst og arkitektur (fasade- eller romutsmykning). Også en del former for tatovering kan betraktes som ornamentikk.

Det er tre hovedgrupper av motiver – geometriske, plantemotiver, dyremotiver. Geometrisk ornamentikk finnes på bruksgjenstander allerede fra de tidligste tider. Meander ble meget tidlig et populært ornament, likeså spiral. Av plantemotiver har akantus vært meget seiglivet. Av andre plantemotiver kan nevnes palmett, lotus og ekeløv. Til dyremotivene kan også regnes frontale menneskemasker på samme måte som løvehoder o.l. Det er mange ornamentikkmotiver også utenfor disse hovedgruppene, som f.eks. bokstaver, himmellegemer osv.

Når det gjelder behandlingen av ornamentmotivene, er det vanlig å tilstrebe symmetri, men i visse tilfeller, som med rocailler under rokokkoen, var nettopp det asymmetriske mest iøynefallende. Karakteristisk for mye av ornamentikken er den rytmiske gjentagelse av motivene og at mange motiver gjennomgår en stilisering slik at utgangspunktet kan være ugjenkjennelig. Både motivene og deres behandling veksler i tid og rom og er blant de viktigste holdepunkter ved bestemmelsen av fremstillingssted og -tid, likeledes når man vil følge kulturvandringer.