Pasvikdalen, dalføre i Sør-Varanger kommune, Finnmark. I dalen renner Pasvikelva, som danner grense mellom Norge og Russland. Store deler av dalen er bevokst med furuskog, og ca. 450 km2 er produktiv skog. Skogen eies av staten, som hadde sagbruk i Elvenes fra 1920, gjenreist i Kirkenes etter den annen verdenskrig. I dalen finnes også løvskog og mindre forekomster av gran, som er fredet. Ved drenering og tilplanting er det mulig å øke skogarealet. Staten driver forsøksstasjon med skogbotanisk hage, der det drives forsøk med treplanting. I dalens sørligste del finnes urørt skog, vernet gjennom opprettelsen av Øvre Pasvik Nasjonalpark i 1970, utvidet 2003 i alt 173 km2 inkl. et landskapsvernområde på 54 km2.
På russisk side drives storstilt utvinning av nikkel i byen Nikel. Driften ble satt i gang av finnene, som hadde suverenitet over området (Petsamo) til den annen verdenskrig. Nedlagte jernmalmgruver ved Bjørnevatn, sør for Kirkenes.
Befolkningen var opprinnelig østsamer (skoltesamer). Fra midten av 1800-tallet har nordmenn bosatt seg i Pasvikdalen. Særlig i 1920-årene foregikk det en aktiv bureisingspolitikk og utbygging av jordbruket. Ca. 750 innb. i den norske delen av Pasvikdalen (2001).
Navnet kommer muligens av samisk Báhčeveaijohka, eller av finsk Paatsjoki, russ. Patsjoki.