Predikativ, setningsledd som sammen med et uselvstendig verb danner predikatet i en setning, f.eks. «han er snekker», «snøen lå dyp». Et predikativ angir i regelen hva subjektet er, blir eller heter, men et predikativ kan også knyttes til objektet (objektspredikativ), f.eks. «han fant huset tomt».
Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009.
Artikkelen endret 323 tegn.