Riemanns hypotese, ble fremsatt i 1859 av B. Riemann og angår den såkalte Riemanns zetafunksjon. Hypotesen, som det hittil ikke er lykkes å bevise, går ut på at realdelen for de komplekse nullpunktene til denne funksjonen alltid er lik ½. Hypotesen har først og fremst betydning i sammenheng med problemer angående primtallenes fordeling, men zetafunksjonen står også sentralt i andre områder av matematikken. Et av de viktigste bidragene til en løsning av problemet er levert av den norske matematikeren Atle Selberg.
Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 15. februar 2009.
Artikkelen endret 523 tegn.