Røsslyng, røsslyng (foto) (bilde)
art i lyngfamilien. 10–50 cm høy, grenet lyng med motsatte blad som sitter på hele året. Det mest synlige i blomsten er de lyserøde begerbladene. Kronbladene er også røde, men de er små og sitter inne i blomsten. Bestøves av en tripsart (et millimeterstort insekt), som lever inne i blomsten. Vanlig på torvgrunn og skrinne steder i hele Norge, på fjellet til 1350 moh. Tidligere var røsslyngheiene langs kysten viktige beiteområder. De ble brent med jevne mellomrom slik at plantene kunne komme med nye, friske skudd, samtidig som at asken tilførte mineraler til det fattige jordsmonnet. Røsslyng er en viktig honningplante for bier. Kulturformer med forskjellige blomsterfarger dyrkes i hager. Røsslyng har mange folkenavn som lyng, bustelyng, beiteslyng, grålyng, gråhæra, heimshæror og heidlyng. I folkemedisinen ble grenspissene brukt som blodrensende og urindrivende middel, og mot gikt. Røsslyng ble i 1976 kåret til Norges nasjonalplante etter avstemning blant NRK «Nitimen» sine lyttere, en tittel den deler med arten bergfrue.