Serveringssted, fast utsalgssted hvor det omsettes ferdigretter; gatekjøkken, kafé, konditori, restaurant, snackbar. Den som vil åpne serveringssted må ha tillatelse fra en rekke ulike offentlige etater. Den som vil drive et serveringssted må ha bestått etablererprøven og ha serveringsbevilling og skjenkebevilling gitt av kommunen. Mattilsynet/de lokale helsemyndighetene må godkjenne lokalet. Kiosker som ikke omsetter andre varmretter enn pølser (pølseboder), ansees ikke som serveringssteder. Se også etablererprøve.
Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 15. februar 2009.
Artikkelen endret 611 tegn.