Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 15. februar 2009. Artikkelen endret 2928 tegn.

Sogn, den sørlige delen av Sogn og Fjordane fylke, omfatter bygdene omkring Sognefjorden og øyene utenfor. Sogn strekker seg fra havet i vest til Jotunheimen i øst. Administrativt brukes Sogn i dag om de to tingrettsdistriktene Indre og Ytre Sogn og de to prostiene Indre og Ytre Sogn. Sogn omfatter 12 kommuner med i alt 10 675 km2 og 38 858 innb. (2006). Sogn har hatt synkende folketall siden ca. 1960 og synkende andel av fylkets folketall helt siden 1945. 2006 hadde Sogn 34,6 % av fylkets befolkning og 57 % av fylkets areal. Største tettsteder er Øvre Årdal og Sogndalsfjøra med hhv. 3465 innb. og 2974 innb. (1998).

Landskapet er berglendt; bare 1,4 % er dyrket jord og 11,8 % produktiv skog. Fra Sognefjorden går trange fjordarmer til begge sider; fra botnen av fjordarmene fører dype, trange og til dels bratte daler inn mellom fjellene som består av harde, mest gabbroide bergarter. I de ytre strøk når fjellene på øyene få steder over 500 moh.; ytterst på fastlandet 700–800 moh. I indre strøk når Hurrungane 2405 moh. (Store Skagastølstind). De ytre strøk er nærmest skogbare; de indre strøk har derimot frodig vegetasjon langs fjordsidene og i de lavereliggende dalene.

Jordbruket er basert på husdyrhold og frukt- og bærdyrking. Etter vestlandsforhold er skogbruk av betydning i midtre Sogn, særlig i Sogndal og Lærdal. I ytre strøk drives en del fiske, men fangstene ilandføres i vesentlig grad utenfor distriktet. Atskillig fiskeoppdrett. Betydelig utbygd vannkraft, det meste i Aurland og Luster, men atskillig produksjon også i Årdal, Lærdal, Høyanger og Vik. Vassdragsutbyggingen har skapt grunnlag for betydelig aluminiumsindustri i Årdal, Høyanger og Vik. Av industri for øvrig merkes særlig næringsmiddelindustri i Sogndal (Lerum Konserves med bl.a. landets største fabrikk for saft og syltetøy). Noe verkstedindustri, særlig i Ytre Sogn.

Sogn har flere veiforbindelser til Østlandet, Rv. 55 over Sognefjellet til Lom, Rv. 53 over Tyin, E 16 over Filefjell til Valdres, Rv. 52 over Hemsedal og Gol og Rv. 50 Aurland–Hol til Hallingdal. Flere riksveiforbindelser sørover til Hordaland og nordover til Sunnfjord, viktigst er E 39 som krysser Sognefjorden på strekningen Oppdal–Lavik, Rv. 13 med fergeforbindelse Vangsnes–Hella/Dragsvik og Rv. 5 med fergeforbindelsen Fodnes–Mannheller. I Aurland skjærer Bergensbanen så vidt innom Sogn; sidelinje fra Myrdal til Flåm ved botnen av Aurlandsfjorden. Sogndal lufthamn, Haukåsen, sørvest for Kaupanger.

Administrativt hovedsenter i Sogn er Hermansverk med fylkesadministrasjonen, fylkesarbeidskontor m.m. Viktigste skole- og handelssenter er Sogndal med bl.a. Høgskolen i Sogn og Fjordane og forskningsinstitusjonen Vestlandsforskning. Sykehus i Lærdal.

Navnet kommer av norrønt Sogn, av verbet súga, 'suge', sikter til strøm i fjorden, egentlig navn på Sognefjorden, senere overført på landskapet.