Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 15. februar 2009. Artikkelen endret 1611 tegn.

Storfugl, storfugl (lyd)

fugleart i skogshønsfamilien. Hannen (kalt tiur, tere, tør, toddor, fjørhana) er mørkegrå til brun og svart med grønnsvart metallglans i brystet. Ungtiurer veier ca. 3 kg, eldre ca. 4–6 kg. Hunnen, kalt røy, er rustgul og mørkebrun spraglet, vekt 1,7–2,5 kg. Halen hos begge kjønn avrundet vifteformet (motsatt lyreformet hos orrfugl). Storfugl er utbredt fra Europa til Sentral-Asia, hos oss i alle landets barskoger. Dialektnavn i Nord-Trøndelag er gråfugl. Storfuglen er polygam. Tiurleik i april–mai er velkjent, men en mengde spillplasser er ødelagt pga. snauhugst, skogsbilveier og økt ferdsel. Spesielt siden 1950-årene har det opptrådt flere og flere «spillgale» og til dels sinte tiurer som spiller til dels utenfor vanlig leiketid og kan komme inn i skolegårder og på andre trafikkerte steder i spilltiden. Tamme røyer forekommer også hver vår mange steder i Norge. Man kjenner ikke årsaken til slik oppførsel. Bestanden og formeringen er sterkt redusert de fleste steder i landet. Vinterføden for tiur er periodevis omtrent bare furubar. Reiret, som består av en grunn fordypning fôret med enkelte fjær og plantedeler, plasseres godt skjult på bakken. De 6–8 blekgule eggene med enkelte mørkere flekker ruges av røya i 24–26 dager. Ungene kan fly korte strekninger etter 2–3 uker.

«Tiurklokka» på leiken var de gamle spilljegernes navn på rødstrupe.

Storfugl kan hybridisere med orrfugl, se rakkelfugl.

Jakt på storfugl er tillatt i hele landet fra 10. september til 23. desember. Spilljakt har vært forbudt siden 1932.