Richard Strauss

Versj. 1

Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 15. februar 2009. Artikkelen endret 3041 tegn.

tysk komponist og dirigent, født i München, østerriksk statsborger 1947, den siste store romantiker i musikken med en særlig betydelig produksjon innenfor det symfoniske diktet, operaen og romansen.

Strauss var 1885–86 hoffkapellmester i Meiningen, 1886–89 dirigent ved hoffoperaen i München og 1889–94 ved hoffoperaen i Weimar. I 1894 ble han dirigent for Berliner Philharmoniker, men dette ble ingen suksess. Samme år returnerte han til hoffoperaen i München, hvor han 1896 ble sjefdirigent. 1898–1918 var han kapellmester ved hoffoperaen i Berlin, 1919–24 kapellmester ved og kunstnerisk leder for statsoperaen i Wien. Senere tok han ikke fast ansettelse, men gjestedirigerte ved forskjellige festspill og foretok mange konsertreiser, bl.a. til Norge.

I 1933 ble han den første president for det statlige musikkbyrået, Reichsmusikkammer, i Tyskland under Hitler, men trakk seg fra stillingen 1935, etter at hans opera Die schweigsame Frau var blitt forbudt fordi librettisten Stefan Zweig var jøde. I 1936 skrev han den olympiske hymne for de olympiske leker i Berlin. Etter krigen kom han for denazifiseringsdomstolen, ble frikjent og dirigerte snart i utlandet igjen.

I de tidlige verkene 1883–87 merkes tydelig påvirkning fra Brahms, men han ble tidlig grepet av «nytyskernes», Liszt–Wagner-retningens, ideer, skrev en rekke symfoniske dikt og førte programmusikken til et endemål. Etter århundreskiftet ble han sterkt opptatt av operakomposisjon, noe som resulterte i en rekke betydelige verker. I de siste 20 år av hans liv viser hans verker en tydelig stilforandring mot klassisismens enkelhet og klarhet.

Strauss var en ypperlig instrumentator, og utnyttet orkesteret ved en sterk oppdeling av instrumentgruppene. I det hele behersket han som få i sin samtid det kompositoriske håndverk.

Hovedverker

Orkesterverker

	Opus	År
Serenade i Ess-dur for blåsere	7	1881
Fiolinkonsert i d-moll	8	1880–82
Symfoni i f-moll	12	1883–84
Don Juan	20	1888–89
Macbeth	23	1886–88
Tod und Verklärung	24	1888–89
Till Eulenspiegels lustige Streiche	28	1894–95
Also sprach Zarathustra	30	1895–96
Don Quixote	35	1896–97
Ein Heldenleben	40	1897–98
Symphonia domestica	53	1902–03
Eine Alpensinfonie	64	1911–15
Metamorphosen for 23 strykere		1945
Obokonsert		1945
Duett-Concertino for klarinett, fagott, strykere og harpe		1947
2 hornkonserter

Opera

Salome	54	1903–05
Elektra	58	1906–08
Der Rosenkavalier	59	1909–10
Ariadne auf Naxos	60	1911–12
Der Frau ohne Schatten	65	1914–18
Intermezzo	72	1918–23
Die ägyptische Helena	75	1923–27
Arabella	79	1929–32
Die schweigsame Frau	80	1933–34
Friedenstag	81	1935–36
Daphne	82	1936–37
Die Liebe der Danae	83	1938–40
Capriccio	85	1940–41

Kammermusikk

Cellosonate i F-dur	6	1880–83
Klaverkvartett i c-moll	13	1883–84
Fiolinsonate i Ess-dur	18	1887

Vokalmusikk