Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 15. februar 2009. Artikkelen endret 214 tegn.

Støkkjakt, jaktform hvor jegeren går i terrenget og selv skremmer (støkker) opp viltet og er parat for et hurtig fluktskudd. Utbredt jaktmetode ved blant annet rype-, skogsfugl- og andejakt. Se også jakt.