Tizian (maleri: Diana og Aktaion) (bilde)
italiensk maler, virket for det meste i Venezia; den fremste eksponent for den venetianske skole. Trolig begynte han som elev hos Bellini sammen med Giorgione. I 1508 arbeidet han nærmest som Giorgiones elev ved freskene i Fondaco dei Tedeschi (nå ødelagt); i denne tiden har deres maleri så mye til felles at bl.a. Konserten (Palazzo Pitti, Firenze) har vært tillagt dem begge.
Tizians første periode regnes ca. 1500–1518, og blant de sikre arbeider fra denne tiden er Flora. Hans ungdomstid avsluttes med Den himmelske og jordiske kjærlighet (ca. 1515–1516, Galleria Borghese, Roma) som viser Tizians våknende forståelse for antikken.
Hans neste periode strekker seg fra 1518 til ca. 1530. Det nye, egenartede hos Tizian kommer frem i bilder som Skattens mynt (Dresden). Her gir han figurene større legemlighet og individualitet ved å rykke dem frem i forgrunnen; inntrykket blir på den måten mer spontant og levende. Dette preger hans store komposisjoner i denne perioden, Marias himmelfart og Familien Pesaros madonna (begge i Frari-kirken), likeså hans gjenskapning av antikkens mytologiske verden (Bakkanal, Venusfesten, og Bacchus og Ariadne).Den sterke psykologiske sans som Tizians arbeider vitner om, ble videre utviklet i en rekke portretter som dominerte neste periode i hans virksomhet, 1530–50, først og fremst tre store bilder av vennen Karl 5, bilder av Filip 2 og pave Paul 3. Til rekken må også føyes den fornemme skildringen av Pietro Aretino. Parallelt med dette malte Tizian Marias tempelgang (Accademia di belle arti, Venezia), og ikke minst som påskudd for aktmaleri skapte han hovedverk som Danaë (Wien), Venus fra Urbino (Uffiziene) samt andre bilder av gudinnen og diverse motiver fra klassisk mytologi, mange av dem malt for Filip 2. Påvirket av og i konkurranse med Tintoretto fikk fargen, som alltid hadde vært viktigere for Tizian enn formen, voksende betydning i hans siste periode, fra ca. 1550. Han vendte nå tilbake til store komposisjoner og skapte koloristiske hovedverk som La Gloria (Prado).
Gjennom sin oppløsning av formverdenen ved å omskape den til et diffust lys og fargespill er Tizian blitt av grunnleggende betydning for det moderne maleri. Teknisk oppnådde han denne virkning ved en rik og opprevet penselføring. Dessuten brukte han lasering i rikt monn. Dette får fargen til å virke som om den ligger dypt nede i hans maleri.
Noen hovedverker
| Noli me tangere | ca. 1512 | National Gallery, London |
| Den hellige Markus med helgener | ca. 1511 | Santa Maria della Salute, Venezia |
| Flora | ca. 1515 | Uffiziene, Firenze |
| Kirsebærmadonnaen | ca. 1515 | Kunsthistorisches Museum, Wien |
| Den himmelske og den jordiske kjærlighet | ca. 1514 | Galleria Borghese, Roma |
| Skattens mynt | ca. 1518 | Gemäldegalerie, Dresden |
| Marias himmelfart | 1516–18 | Santa Maria dei Frari, Venezia |
| Hyllest til Venus | ca. 1518 | Prado, Madrid |
| Bakkanal | ca. 1523–25 | Prado, Madrid |
| Mannen med hansken | ca. 1520 | Louvre, Paris |
| Bacchus og Ariadne | 1523 | National Gallery, London |
| Gravleggelsen | ca. 1525 | Louvre, Paris |
| Marias tempelgang | 1534–38 | Accademia, Venezia |
| Frans 1 | ca. 1539 | Louvre, Paris |
| Venus fra Urbino | ca. 1538 | Uffiziene, Firenze |
| Tornekroningen | ca. 1546–50 | Louvre, Paris |
| Pave Paul med sine nevøer | 1545 | Prado, Madrid |
| Pietro Arentino | 1545 | Palazzo Pitti, Firenze |
| Danaë | 1545 | Prado, Madrid |
| Karl 5 i slaget ved Mühlberg | 1548 | Prado, Madrid |
| Treenigheten | 1551–54 | Prado, Madrid |
| Venus med speilet | ca. 1555 | National Gallery of Art, Washington |
| Diana og Kallisto | ca. 1566 | Kunsthistorisches Museum, Wien |
| Maria Magdalena | ca. 1560 | Eremitasjen, St. Petersburg |
| Hyrde og nymfe | ca. 1570 | Kunsthistorisches Museum, Wien |
| Selvportrett | 1570 | Prado, Madrid |
| Tornekroningen | ca. 1570–76 | Alte Pinakothek, München |