Trippelententen, (jfr. entente), den politiske «forståelse» mellom Storbritannia, Frankrike og Russland før den første verdenskrig. Frankrike og Russland hadde 1891–93 sluttet en allianse rettet mot trippelalliansen. April 1904 ble det inngått en avtale der Frankrike anerkjente Storbritannias interesser i Egypt, mens Storbritannia anerkjente Frankrikes i Marokko. Avtalen vakte stor misnøye i Berlin, og den tyske regjering gjorde et mislykket forsøk på å tvinge partene til å oppgi den (se Algeciras-konferansen). I 1907 ble den britisk-franske entente supplert med en britisk-russisk. Den gjaldt en avtale om «interessesfærer» i Iran. Den virkelige årsak var at begge stater følte seg truet av tyske fremstøt mot stredene ved Dardanellene og mot Persiabukta. Britene fremholdt stadig at trippelententen ikke var noen bindende militærallianse. Det foregikk imidlertid hemmelige fransk-britiske militære forhandlinger fra 1906, og 1912 ble man enig om en fordeling av de to lands flåtestyrker; forsvaret av den franske nordsjøkyst ble overlatt til den britiske flåte, den franske fikk en tilsvarende stilling i Middelhavet.
Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 15. februar 2009.
Artikkelen endret 1153 tegn.