Veitrafikkloven, vegtrafikkloven av 18. juni 1965, en rammelov som gir bestemmelser om trafikken, om skilt, hastighet, parkering m.m., og er lovhjemmelen for forskrifter om veitrafikk. Loven gir videre regler om godkjenning og registrering av kjøretøy, om fører av kjøretøy, herunder alkoholpåvirkning og personlig verneutstyr, om førerkort, øvingskjøring, kjørelærere og trafikkopplæring.
Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 15. februar 2009.
Artikkelen endret 471 tegn.