Vendel-stil, en fase i utviklingen av den germanske dyreornamentikken. Vendel-stil tilsvarer Salins stil II; den svenske arkeologen Bernhard Salin har behandlet denne ornamentikken, og stilen har fått navn etter ham. Karakteristisk er båndfletninger og den organiserte rytmen i komposisjonen av motivene. Oppstod trolig på Kontinentet på 500-tallet e.Kr., men fikk sin rikeste utvikling i Øst-Skandinavia. Uppland med de rike gravfunnene fra Vendel og Valsgärde har gitt de fleste og mest varierte funn av gjenstander dekorert i Vendel-stil.
Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 15. februar 2009.
Artikkelen endret 541 tegn.